Ideer

Mine turer

Det har blitt mange turer i løpet av de 50 årene som har gått siden min første. Fruen har vært med på de aller fleste, og i mange år også mine to barn.

Vi begynte med de typiske "sydenturene", charterturer til Kanariøyene eller landene ved Middelhavet. De fleste selskapene vi reiste med, har blitt borte, f. eks. Falkereiser, Club 33, Unisol, Tjæreborg og Saga Solreiser.

Med årene er de flest turene satt sammen etter eget hode, med bestilling av transport og overnatting hver for seg. De fleste reisene er fortsatt basert på fly, men en del tog, buss og båt har det også blitt. Siden verken kona eller jeg liker å kjøre bil, har det svært sjeldent vært aktuelt å reise med bil, og heller ikke benytte leiebil på reisemålet.

Jeg håper noen kan få ideer og tips til egne ferier fra beskrivelsene som følger.

Oversikt og klikkbare snarveier til innholdet:

Ferier i inn- og utland

Først tar jeg for meg litt ulike typer ferier i    utlandet

De som har foregått i Norge kommer lenger ned på siden. Scroll/bla ned til du ser det norske flagget.

Ferie med barna

Første gang vi skulle på sydenferie med våre to barn, var de knapt to og fire år gamle. Her var det et vesentlig poeng at den yngste var "knapt to", for da ble det én mindre å betale for. Barn som er under to år, får ikke eget sete på flyet. De må altså sitte på fanget, men reiser til gjengjeld gratis. 

Det var ikke store beløpet det var snakk om, da chartertur utenom skoleferien kan være billig. Dette er mange år siden, men 395 kroner for én uke og hundre kroner mer for en ekstra uke, var ikke mye den gangen heller. Vi turte ikke å gå for to uker, for vi var slett ikke sikre på om barna ville trives. Heldigvis trivdes de veldig bra. Etter en uke angret vi dypt og inderlig på at vi ikke hadde betalt de 300 kronene ekstra det ville kostet for en uke til for hele familien. 

All vår ferieplanlegging med barn har alltid basert seg på følgende:
Hvis barna trives, kan det bli bra. Hvis barna ikke trives, er det garantert mislykket.  

Denne ferien var på slutten av 70-tallet i solfylte Spania. Da jeg selv har svært lys hud, har jeg vokst opp med årlige solforbrenninger. Dette ønsket jeg for all del å unngå for våre to barn, og spurte på apotek i Norge:
 - Hva kan vi bruke for å beskytte barna mot solen i Syden?
   Jeg fikk en flaske solkrem med faktor 6.
Så der har det vært en rivende utvikling.
Men det gikk bra med barna.

Vi hadde valgt å bo i leilighet med ett soverom og balkong. Eget rom som barna kunne legges på om kvelden, uten at vi måtte sitte musestille i halvmørket for at de skulle sove. Leilighet med kjøkkenkrok ga oss mulighet til å kunne lage litt mat selv, hvis det ble vanskelig å finne mat som barna likte. Dette ble aldri noe problem, så vi spiste frokosten i leiligheten, og resten andre steder. Den gangen fikk vi en "startpakke" med smør, syltetøy og litt annet da vi ankom leiligheten, og så fikk vi ferskt brød hengt på døra hver morgen. En helt grei frokostløsning for oss.

Leiligheten lå 10 minutters gange fra stranda, i barnetempo, og vi tilbrakte en del tid der og ved barnebassenget. 

Det ble en svært vellykket ferie.

• Hva: chartertur med Falkereiser
• Hvor: Arenal på Mallorca i Spania
  
• Lengde: 1 uke
  
• Inkludert: buss t/r hotellet, reiseleder
  
• Boform: leilighet
  
• Måltider: "frokostleveranse"
  

Etter denne vellykkede debuten for barna på ferie, ble det mange lignende charterturer. 

Når barna begynte på skolen ble vi nødt til å feriere i skoleferiene, og da, som det er nå, var prisene på charterturer høyest. Barnerabattene var ganske små, så det ble ganske dyrt. Vi begynte derfor å se etter alternativer.

Timeshare

På den tiden var Timeshare populært. Man kjøpte bruksrett, til typisk en leilighet i et ferieanlegg, for en eller flere uker. Det kostet ikke all verden, og det var et ganske stort tilbud av slikt. Timeshare var stort i bl. annet Spania, både på Kanariøyene og på fastlandet.

Det var mange flere restriksjoner på flybilletter den gangen. Og det var ikke mulig å kjøpe bare flybilletter av charterselskapene. Derfor ble det solgt en god del charterreiser hvor kundene aldri brukte de medfølgende enkle hotellrommene. 

Rutefly var svært mye dyrere enn det er i dag. Første gang jeg skulle til London, på begynnelsen av 80-tallet, kostet billigste billett over 6000 kroner.

Vi kjøpte to uker timeshare i et ferieanlegg på Costa Almeria på den spanske middelhavskysten. Helt nybygde, hvite, lekre hus av bra kvalitet, selvsagt fullt møblert og utstyrt med det som trengtes for noen ferieuker. Selgeren bidro med rimelige flybilletter de første årene, og vi var svært fornøyde med denne investeringen.

Almeriakysten i Spania

Med leilighet tilgjengelig i to uker, og billige flybilletter til Almeria, ca. 8 mil unna, dro vi på familieferie til Spania. Transport fra og til flyplassen ordnet leilighetsanlegget. Vi ble møtt på flyplassen av en sjåfør som både kunne spansk ...., og han forklarte oss litt av hvert, som vi overhode ikke forsto.

Vi ble kjørt til en Parador hvor det sto et par rom klare til oss. (Parador er en statseid hotellkjede i Spania, med høy standard.) Hvorfor vi skulle dit visste vi ikke. Men vi sov der og led ingen nød.

Dagen etter fikk vi en førsteklasses frokost, og litt ut på dagen kom det noen og hentet oss. Vi ble fraktet til leilighetsanlegget og fikk forklaringen. Det hadde vært en meget alvorlig gasseksplosjon i en av husene, og dette huset lå rett ved siden av "vårt" hus.

Vi ble innlosjert i et annet, helt identisk hus. De som drev anlegget bestemte seg for å kutte ut all bruk av gass i husene. Det betydde at vi manglet varmt vann i et par dager, men i den spanske sommervarmen var ikke det noe stort problem. 

Bortsett fra denne dramatiske starten  på ferien, ble dette det første av mange fine opphold på dette anlegget. Her bodde vi rett på en nærmest uendelig strand, og vi hadde svømmebasseng. Det var restaurant og bar på anlegget. Etter hvert kom det en restaurant til, med bar, og nok et basseng, og egen butikk. Det var en koselig by i gangavstand, og området ble bare finere med årene.

• Hva: Timeshareleilighet, fly med Gullivers Reiser
• Hvor: Garrucha på Almeriakysten i Spania
  
• Lengde: 2 uker
  
• Inkludert: taxi t/r anlegget
  
• Boform: hus/leilighet
  
• Måltider: ingen

Bytteordning

Ukene vi hadde gjennom timeshare inngikk i en bytteordning. Det ga oss mulighet til å bytte til ferieanlegg over hele verden. Vi benyttet oss av dette flere ganger, og byttet til oss uker i Danmark, Portugal og England.

London og herregård i England

Den ene gangen vi reiste til England, hadde vi byttet til oss en uke på et hotell i en tidligere herregård i nærheten av Warwick og Stratford-upon-Avon. Hotellet lå på en enorm eiendom med park, skog og en stor dam, og det hadde innendørs svømmebasseng. Det hadde også en utmerket restaurant og bar, og det var en hyggelig pub i gangavstand.

Hele familien var med på denne turen, og vi startet med storbyferie i London. Her hadde vi funnet et bra tilbud på et firestjerners hotell i Mayfair. Dette var midt på sommeren, og det er ganske vanlig å finne gode tilbud på de bedre hotellene på den tiden av året. Da er det vesentlig mindre forretningsreisende, og da er det muligheter for oss turister.

Det er mye å ta seg til i London for en familie med barn. Enkelte butikker er alltids fristende og Afterrnoon Tea er spennende, også for barn. Det er en god del lekeplasser rundt omkring, og til og med en barnebondegård. Vi hadde bestilt billetter til Ceremoney of the Keys. Enkelt forklart er dette lukking og låsing av Tower of London for kvelden. Billettene må bestilles online i god tid på forhånd, for det er mindre enn 50 som får delta hver kveld. Dette begynner kl. 21:53 presis i Tower of London, og bare det å være med på noe som begynner så sent, er attraktivt for mange barn.

Fra hotellet i London til herregården i Warwickshire tok det ca. 2 1/2 time med T-bane, tog og en kort taxitur. Effektivt og greit, bortsett fra at jeg, til taxisjåførens forbauselse, forsøkte å sette meg inn i høyre forsete, førerplassen. Men han tok med et smil.

Vi tilbragte en fredelig uke på den engelske landsbygda, og reiste hjem via London.

• Hva: Hotell, Timeshareleilighet og rutefly
• Hvor: London og Warwickshire i England
  
• Lengde: 11 dager 
• Boform: hotellrom/leilighet
  
• Måltider: frokost/ingen

Ferie uten barn

Chartertur til Thailand

Det har blitt en del charterturer uten barna også, og chartertur er det det er, stort sett. Problemfritt og greit, og ofte aldeles herlig. Men også charterturer kan gjøres litt mer spennende.

En gang vi reiste til Thailand på en to ukers ferie, bodde vi på ulike steder i de ukene. Charterselskapet arrangerte all nødvendig transport mellom flyplass og hotellene.

Vi fløy til Phuket Airport og ble fraktet i buss til Khao Lak, som var en og en halv time nordover. Her bodde vi på et utmerket hotell direkte ved stranden. Det var knapt andre hoteller i nærheten, men likevel godt utvalg av små barer/spisesteder på den perfekte, uendelige stranden. Hotellet hadde også diverse restauranter.

Etter en uke ble vi hentet på hotellet og fraktet to og en halv time sydover, til Katahani på Phuket. Hotellet her hadde også meget bra standard, og lå direkte ved stranden. Dette var et helt annet type sted, med masse hoteller, spisesteder og butikker, og nær noen enda mer turistifiserte områder langs strendene.

Absolutt interessent å få oppleve to så ulike turiststeder på samme tur. For oss, som ikke kjørte bil selv, var transporten mellom stedene interessant sightseeing. 

• Hva: chartertur med Ving
• Hvor: Khao Lak og Phuket i Thailand
  
• Lengde: 2 uker
  
• Inkludert: buss t/r hotellet og transport mellom hotellene
  
• Boform: hotellrom
  
• Måltider: frokost
  

Da vi hadde funnet ut at det gikk an å reise på langtur, fikk vi "blod på tann". Verden besto utvilsomt av mer enn Europa. Vi hadde reist noen 7-8 timers turer med fly, men vi var ikke spesielt fornøyd med slike turer. De var kjedelige og det ble ubehagelig, og det var nesten umulig å sove, sittende rett opp og ned i de trange flysetene.

Det var nå jeg virkelig ble en ekstrembruker av allverdens søkemotorer for flyreiser. Det viste seg at her var det enorme prisvariasjoner. Vi planla å reise til San Francisco, Hawaii og hjem via New York. Søkemotorene ga samlet flere hundre kombinasjoner av flystrekninger, mellomlandinger og flyselskaper.
Etter mye leting, fant jeg et attraktivt alternativ på businessklasse som "bare" kostet omtrent det doble av økonomiklasse. Det var mye penger, men langt billigere enn alternativene i denne klassen. 

Businessklasse

Å reise på businessklasse for første gang var virkelig en opplevelse. Vi valgte det først og fremst for å få bedre komfort, siden turen vår innebar mange timer i fly. Setene var brede og kunne gjøres om til en helt flat "seng" i full lengde. Vi fikk pute og teppe, hodetelefoner, vannflaske og en toalettmappe med det nødvendigste. Vi hadde også egen skjerm med et greit underholdningstilbud.

Vi fikk servert utmerket mat og drikke, og det kom noen for å høre om vi ønsket drikke eller snacks stadig vekk, når vi ikke sov. Når vi hadde sovet, fikk vi  servert frokost. Maten ble servert på ordentlig service og med bestikk som faktisk fungerte.

Allerede på flyplassen var det store forskjeller fra det vi var vant til. Både innsjekking og sikkerhetssjekk foregikk utenom de vanlige køene, det samme ved ombordstigningen. Når vi vel var innsjekket, hadde vi tilgang på flyselskapenes "lounges". Der var det rikelig med behagelige sitteplasser, og fri tilgang på mat og drikke.

Da vi fløy innenriks på businessklasse i USA, altså fra San Francisco til Hawaii og fra Hawaii til New York, ga ikke businessklasse tilgang til lounge på flyplassene. Antakelig er det for mange som flyr på slik klasse, innenriks i USA.

USA med Hawaii

Vi fløy til San Francisco via Zurich. Businessklasse svarte absolutt til forventningene, selv om en en flytur på nesten 12 timer er lenge, uansett. Lenge, men ikke ubehagelig.

Vi bodde sentralt i San Francisco i 4 netter, og utnyttet tiden godt. Vi hang utenpå trikken, besøkte Chinatown, Haight-Ashbury, The Castro og Pier 39, med sjøløvene, og vi syklet over The Golden Gate Bridge. En fantastisk by, og masse mer å se i områdene i nærheten, som vi dessverre ikke rakk på den turen.

Så reiste vi til Hawaii, byttet bare fly på øya O'ahu, der Honolulu ligger, og dro videre til Maui. Her hadde vi leid en leilighet ved stranda, i et feriested en halvtimes taxitur fra flyplassen. Det viste seg å være en fantastisk leilighet i 11 etasje, med balkonger på flere sider, med en fantastisk havutsikt. Med svømmebasseng og leilighet på stranda, ble det mye sol og bading. I en bukt 200 meter unna hotellet var det massevis av fargerike "akvariefisk", og verken de eller de store havskilpaddene hadde noe i mot at vi badet sammen med dem. Svømmeføtter og dykkermaske lånte de bort på feriestedet vårt.

Etter 5 netter på Maui fløy vi tilbake til O'ahu, og bodde vi på et hotell på Waikiki Beach. Hotellet var egentlig bra, men de hadde altfor liten kapasitet til frokost, så det ble mye kjedelig venting hver morgen. Ikke noe stort problem, og vi bodde der i bare 3 netter. En spektakulær strand og mye å se i området rund Honolulu. Selv om USA er ekstremt innrettet etter at alle skal ha sin egen bil, så var det bra nok tilbud med kollektivtransport her.

Så avsluttet vi turen med 3 netter i New York. Honolulu til New York var en flytur på 9 1/2 time, og den foregikk på natten. Takket være businessklasse, hadde vi nok en gang en "seng" som kunne benyttes etter middagen. 

I New York hadde vi et greit hotell rett ved Times Square. Sentrale hoteller i storbyer koster ofte litt ekstra, men jeg vil anbefale å heller gå litt ned i standard for å kunne ha råd til å bo sentralt. I en storby blir det fort mye reisetid, og da hjelper det å ha best mulig utgangspunkt. Og New York er stor.

Løpeturer i Central Park, en formiddagstur på The High Line, lunch i Tribeca, og gatemusikanter i Washington Square Park, og mye annet fikk vi med på disse dagene. Og flere turer til min favoritt kaffebar: Joe Coffee i Grand Central Station. (Den har flyttet nå, og den ble aldri det samme igjen.)

Hjemreisen gikk via Düsseldorf og var svært behagelig.

• Hva: rutefly, hotell og leilighet
• Hvor: San Francisco, Maui og O'ahu på Hawaii, New York, USA
  
• Lengde: 17 dager 
• Boform: hotellrom/leilighet
  
• Måltider: frokost/ingen

Nå som mer og mer er tilgjengelig og søkbart på internett er det lettere enn noen gang å få til akkurat den ferien vi ønsker. Nå finnes informasjon om all slags transport tilgjengelig, også den lokale. De fleste attraksjoner og severdigheter er lett tilgjengelig. Det meste av overnattingsmuligheter over nesten hele verden er tilgjengelig med noen tastetrykk.

Jeg er såpass gammel at jeg har opplevd en litt annen virkelighet.

Turistinformasjon

En gang vi var i Nice, på den franske rivieraen, trengte vi hjelp til å finne transport til et sted i nærheten. Nice er en turistby og den gangen hadde de opptil flere informasjonskiosker, bl. a. på busstasjonen. Vi gikk bort til en slik, hvor det satt en mann bak luken og puslet med noen papirer. Det var ingen i kø, så vi gikk bort til luka. Akkurat da ble mannen i kiosken opptatt med noe bak en vegg bakerst i kiosken. Vi ventet en stund, men han kom ikke tilbake, så vi prøvde å finne ut av noen rutetabeller som var oppslått like ved, mens vi ventet. Etter en liten stund ser vi at mannen var på plass igjen, og vi gikk bort til luken, men han rakk akkurat å forsvinne igjen. Nok en gang gikk vi lei av å vente, og prøvde rutetabellene.

Så ser vi at en eldre dame, med bæreposer og pariserloffer gikk bort til luka, og mannen dukket opp og hjalp henne. Da stilte vi oss opp bak damen og ventet. Da hun hadde fått hjelp, lukket han uten videre luken og forsvant bak veggen igjen.

Vi ga opp, for han så utvilsomt at vi var turister. Han hadde tydeligvis ikke lyst til å snakke engelsk med oss, eller vise at han ikke kunne.

Andalucia rundt

Mange ferier har det blitt i Spania opp i gjennom årene. Det begynte med at Spania var av de mest sol- og varmesikre reisemålene som vi hadde råd til. Billig mat og drikke gjorde det bare bedre. De første turene gikk med litt dårlig samvittighet, når vi ble klar over hva Franco stod for. Ganske snart var han heldigvis historie.

Jo mer vi lærte landet å kjenne, jo mer begeistret ble vi. Spania har mye å by på av storslagne byer, pittoreske landsbyer og storslått natur, og vi ville gjerne se dette. Å sette sammen en runde i Andalucia var en topp utfordring for en reiseplanlegger.

Første stopp ble Malaga. Mange har brukt flyplassen her for å komme seg til Costa del Sol, men det var ikke så vanlig å besøke byen på denne tiden. Byen har en mengde hoteller, deriblant to Paradorer. Vi valgte den som ligger over byen, med en helt rå utsikt. Denne Paradoren er, i motsetning til mange andre, ikke bygd i en historisk bygning. 

Vi hadde sjekket kart og rutetabeller, og fant en buss som stoppet mindre enn 200 meter fra Paradoren. På kartet så dette greit ut, men det viste seg at de få meterne i luftlinje også innebar en høydeforskjell på ca. 130 meter. Det var mye når et par kofferter også skulle være med. Men finere og finere utsikt etter hvert som vi nærmet oss.

Malaga har en ganske stor gamleby, som er svært sjarmerende. Den har en gedigen katedral og mange nydelige kirker, en borgruin omtrent midt i byen, mange museer, og deilige strender nær sentrum.

Etter et par netter i Malaga dro vi snaue to timer med rutebuss til Granada. Også her bodde vi i en Parador. Den ligger inne i Alhambra, et palass og festningskompleks som ble bygd av maurerne på 1300-tallet. Alhambra står på UNESCOs verdensarvliste og er en av Spanias største turistattraksjoner. Å bo her var en opplevelse. Komplekset er bare åpent på dagtid. Å komme tilbake der om kvelden og bli loset inn, som en av de utvalgte, var spesielt. Å spise frokost inne på patioen før de øvrige turistene slapp inn, var også en opplevelse.

Turen gikk videre til Cordoba, På den 3-timers bussturen så vi flere oliventrær enn jeg trodde det fantes i hele verden. Også i Cordoba bodde vi på en Parador, men den var moderne og ordinær. Greit nok, men vi var blitt bortskjemte nå. Her var vi bare en natt, så vi rakk ikke all verden.

Ferden gikk videre til Sevilla, det var ca. 2 timer med buss. Langdistansebussene i Spania er utstyrt med klimaanlegg og er behagelige å reise med for å få sett litt mer av dette skjønne landet.

I Sevilla bodde vi på et ganske enkelt hotell, ganske få minutters gange fra sentrum. Dette er en ganske stor by, omtrent som Malaga. Mye lekkert å se i denne byen, som har arrangert både verdensutstillingen (1992) og Olympiske Sommerleker (2008). 

Gamlebyen, som heter Barrio de Santa Cruz, inneholder et mylder av trange gater, smug og plasser. En guide påsto at enkelte hadde problemer med å finne ut igjen av denne labyrinten. Det er sikkert lett å få panikk i de garantert vindstille smugene, om sommeren, når temperaturen nærmer seg 50°C. Vi var der i mars, og da var det behagelig t-skjorte og shorts vær.

Neste stopp på turen var Ronda. Vi tok en buss som kjørte innom flere av de berømte hvite små landsbyene, Los Pueblos Blancos i Andalucia. Vi hadde dessverre ingen mulighet til å f. eks. spise lunch i disse, fordi bussen skulle videre. Men jeg kan love at det fristet.

Ronda regnes ofte med blant disse hvite landsbyene, selv om den er en noe større by. Helt klart hvit og utvilsomt en severdighet, med dens spektakulære beliggenhet, rundt en dyp ravine, som deler byen i to. Her bodde vi på nok en Parador. Den ligger i det tidligere rådhuset, på kanten av den 120 meter dype ravinen, og rett ved Puente Nuevo (nybrua), som slett ikke er så ny. Den ble bygd på slutten av 1700-tallet, og har blant annet vært brukt som fengsel.

Etter Ronda var det tid for retur til Malagas flyplass, og hjemreise.

• Hva: rutefly og hoteller
• Hvor: rundtur i Andalucia, Spania
  
• Lengde: 8 dager
• Boform: hotell
  
• Måltider: frokost

Rundturen i Andalucia ble svært vellykket og det fristet å prøve lignende reiser. 

Vi hadde allerede hatt en tur til Nice og bodd der, og dratt på småturer med tog og buss langs Rivieraen. Alltid litt utfordrende med turer til land hvor vi ikke snakker noe av språket, men det fungerer jo på et vis. Noen ganger var det litt spennende hva pizzaen vi bestilte besto av, da dette foregikk før Google Translate var en mulighet. Egentlig så er jo slikt bare spennende.

Vi bestemte oss for snekre sammen en rundtur i Provence.

Rundtur i Provence

Vi startet med noen dager i Nice, som er en trivelig by. Stor nok, fantastisk beliggenhet og med mengder av forlokkende utfluktsmål i nærheten. Monaco, Antibes og Cannes er navn de fleste drar kjensel på, og disse ligger alle nær Nice. De er enkle å reise kollektivt til, og det bør man velge, for biltrafikk og parkering er enormt utfordrende i området, spesielt om sommeren.

På en tidligere tur hadde vi blitt ganske kjent med byen og området, men vi hadde holdt oss langs kysten. Det ligger en togstasjon i byen som forbinder Nice med de andre fristende stedene langs kysten, og med landet for øvrig. Minde enn 500 meter nord for denne stasjonen ligger det en stasjon til, som er endestasjon for en egen 15 mil lang toglinje: Chemins de fer de Provence.

Toget her går mellom Nice og Digne-les-Bains. Dette er ikke noe hurtigtog, og det stopper ofte, men det er en nydelig tur. Jeg ser på nettet at de har oppgradert materiellet betraktelig siden vi tok turen. Den gang måtte vi lete etter seter hvor begge kunne sitte noenlunde behagelig.

Formiddagstoget var framme i Digne-les-Bains i passe tid til lunch. Da vi skulle overnatte i Digne, passet det bra å sjekke inn på hotellet etter lunch. Digne er en halvstor by, med alt av butikker og service, og som over alt i Frankrike, med utallige barer og alle slags spisesteder..

Vi hadde funnet et lite hotell med restaurant, i en "kjede" som heter Logis de France. Jeg anbefaler denne kjeden til de som er opptatt av mat, da de satser på gode kjøkkener. Hotellet var enkelt og greit, og restauranten var utmerket. 

Vi spiste middag i restauranten deres sent på kvelden. Etter en førsteklasses og overraskende stor hovedrett, lot vi oss likevel overtale til en sitronterte til dessert. Når vi ba om regningen, spurte de om vi ikke ville prøve kirsebærterten også, gratis. De skulle stenge ganske snart, og det var bedre å gi bort kaken, enn å kaste den. Hyggelig tilbud, som vi sikkert burde takket nei til. Men vi var jo på ferie ....

Etter et par netter i Digne, tok vi toget tilbake mot Nice, og etter ca. en time var vi i Saint-André-les-Alpes. Dette var en fredelig liten plass, like ved en ganske stor innsjø. Her bodde vi på et enkelt hotell, nærmest et pensjonat, som serverte en frokost som var mer enn bra nok, selv for frokostsultne skandinaver. 

Stedet var ikke særlig turistifisert, men også her var det diverse spisesteder og barer. Våre manglende franskkunnskaper var heller ikke her noe problem. Flott turområde for både sykling og vandring, og muligheter for vannsport.

Etter oppholdet i Saint-André-les-Alpes var feriedagene brukt opp, så vi reiste hjem igjen, via Nice.

• Hva: rutefly og hoteller
• Hvor: rundtur i Provence
  
• Lengde: 7 dager
• Boform: hotell
  
• Måltider: frokost

Det kan lønne seg å lete litt ekstra

Andre steder på disse sidene har jeg masse linker til såkalte søkemotorer eller søkesider for flyreiser. På flyreiser, som på det meste annet,  er det tilbud og etterspørsel som styrer prisene. Derfor er charterreiser dyrest når det er skoleferie, og ruteflyene som går så tidlig at man må stå opp midt på natten for å rekke dem, er billigst. Økonomiklasse er billigere enn businessklasse, som er logisk, for du får bedre plass og bedre forpleining. Men en sjelden gang kan du finne unntak.  

På turen nedenfor skulle vi ha enveisbilletter fra Oslo til Almería i Spania. Da fant jeg de billigste billettene på businessklasse. Dette var en reise som foregikk midt på sommeren, og da hender det at flyselskapene senker prisen på businessklasse, fordi det er svært få forretningsreisende. At den var priset lavere enn økonomiklasse, var antakelig en ren glipp. 

Vi fikk gleden av prioritert innsjekking, tilgang til lounge på flyplassene og bra mat på flyene, alt til en svært hyggelig pris.

Sør-Spania og Frankrike

Grunnet ren flaks startet vi denne turen med å fly svært rimelig på businessklasse ned til Almería i Sør-Spania, med et flybytte i Madrid. I Almería overnattet vi på et hotell rett ved busstasjonen. Bussen fra flyplassen stoppet der, og derfra gikk bussen vi tok videre dagen etter.

Vi skulle til en liten by som heter Garrucha, nord-østover ved kysten. Bussturen gikk med ordinær rutebuss, tok 2 1/2 time, og aircondition virket. Ikke uvesentlig dette, om sommeren i Spania, og heldigvis pleier det å være slik.

Garrucha var en by vi kjente godt fra før, da vi tidligere hadde timeshare leilighet der. Nå hadde vi funnet en perle av et hotell, få meter fra sentrum. Tror hotellet bare har to stjerner, men en nydelig liten have med basseng, 5 minutter ned til en endeløs strand og et utmerket kjøkken, gjorde det til å herlig sted å bo.

Noen dager senere tok vi bussen videre til Alicante. Her skulle vi besøke noen som ferierte langs de endeløse strendene like utenfor byen. Trikk er det ikke så ofte vi reiser med i ferien, men fra Alicante går det trikk til Benidorm og videre til Dénia. Hele turen tar nesten 3 timer, så det er litt av en trikketur. For oss var det kun en trikketur på 20 minutter fra sentrum til hotellet, som lå ved San Juan-stranden. Dette er en 6 km lang sandstrand, med alle tilbud som slike strender skal ha.

Etter noen late stranddager her, dro vi inn til Alicante, for å ta toget til Barcelona. Her går det bare ordinære tog, ikke høyhastighetstog. Vi foretrekker de litt langsommere togene, hvis det ikke er veldig lange strekninger det er snakk om. Når togene går i 300 km/t, egner de seg ikke så godt for den som vil se dyrene på jordene og byer og landsbyer som passeres. Det går rett og slett for fort. Selvsagt er det snakk om smak og behag.

Toget til Barcelona brukte ca. 5 timer, og vi havnet midt inne i byen, som du alltid gjør når du reiser med buss og tog. Hotellet vårt lå mellom Plaça Reial og La Rambla, og det var så sentralt som det kunne være. I Barcelona hadde vi vært noen ganger tidligere, så det ble et avslappet og behagelig opphold. Det er alltid fint å komme tilbake til byer hvor du allerede har vært på alle de obligatoriske "må se"-stedene. Vi bare ruslet rundt og nøt den fantastiske byen, med fantastisk arkitektur og førsteklasses strender helt inn til havna. 

Turen vår fortsatte med tog, og neste etappe gikk til Nîmes i Frankrike. Toget brukte omtrent 4 timer og det var mye pent å se på underveis. Stasjonen i Nîmes er knyttet til gamlebyen med en bilfri park. Dette var en perfekt liten spasertur, etter noen timer på toget. 5-600 meter på trillekoffert-vennlig underlag, og så var vi på hotellet. Byen er middels stor, med 150 000 innbyggere, men vi så ikke stort annet enn den sjarmerende gamlebyen. Vi hadde kun en natt i denne byen.

Neste og siste stopp på vår reise var Paris. Dit tok vi et av de raske TGV-togene, for dette var en tur på 60 -70 mil. Fort gikk det og behagelig var det. Å rusle bort til baren på et slikt tog, i 300 km/t, uten at du trenger å støtte deg på noe, er ganske rått. Å se på landskapet som raste forbi, var greit nok, så lenge jeg ikke skulle se på noe nær toglinjen.

Paris er som Barcelona; det er uendelig mye å se. Også her hadde vi vært noen ganger tidligere, så vi bare koste oss i denne fantastiske storbyen.

Togtilbudet mellom Oslo og resten av Europa er ganske dårlig, så vi valgte et fly hjem.

• Hva: rutefly og rundreise
• Hvor: Spanias sør- og østkyst, videre til Paris
  
• Lengde: 12 dager
• Boform: hotell
  
• Måltider: frokost

Tyskland med Rhinen og Romantische Straße

Erfaring med å planlegge egne ferier ga oss mer trygghet. Flere og flere sider på nettet, som hjalp oss med nettopp dette, kom hele tiden, og gjorde mulighetene uendelige. Tyskland hadde vi ikke mye erfaring med, men det var mye her som fristet.

Vi fløy ned til flyplassen for Köln og Bonn, og tok toget derfra til Koblenz. Denne byen ligger der de store elvene  Rhinen og Mosel møtes. Områdene rundt begge disse elvene er førsteklasses reisemål, med slott,  vinmarker og trivelige byer og landsbyer. 

Allerede i Koblenz skjønte jeg at jeg ikke kom til å trenge min skoletysk. Tyskerne er stort sett mye bedre i engelsk enn jeg noensinne vil bli i tysk. Jeg husket uttrykket "Ordnung muß sein", og vi merket fort at dette gjaldt. Det var liksom orden og system i alt, ryddig og rent. Til og med i bakgårdene virket det alltid som om dugnaden nettopp var ferdig.

Vi hadde valgt å legge turen langs Rhinen, og etter et par dager i Koblenz tok vi båt oppover elven. Nydelig vær og masse å se både på, på begge sider av elven. Det var slott og borger på begge sider, småbyer og landsbyer, og vi stoppet 6-7 ganger på den nesten 4 timer lange turen. Jeg har senere sett at dette er den mest attraktive strekningen langs Rhinen, og jeg tviler ikke.

Oberwesel var vårt mål for dagen. Overnatting var bestilt i et historisk slott som tronet noen få, men bratte, minutter over byen og elven. Vi fikk rom i et gammelt steintårn, med heis opp (!). Rommet hadde en hemmelig dør, ganske godt skjult i en bokhylle, som førte inn til et nydelig, moderne bad. Både vann og sherry var fritt tilgjengelig på rommet, og rommet hadde en fantastisk utsikt over vinmarker og Rhinen.

Et par netter skulle vi bo i Oberwesel, så vi leide sykler en dag, og dro på tur langs elven. Helt flatt i begge retninger, og det passet bra i den vindstille heten. Adskilt sykkelvei hele tiden, og aldri langt til et serveringssted, så det ble noen drikkestopp, og etter hvert også lunch.

Det ble tog videre oppover elven, til Manheim. Der opplevde vi noe uvanlig. Vi hadde bestilt hotell for natten og vi visste at det lå i sentrum. Da vi skulle finne det, viste det seg at de hadde en svært spesiell navning av gatene. En enkel bokstav for alle parallelle gater, og et tall for alle kryssende gater. Så adressen til hotellet vårt ble M2. Logisk nok, men uvant for oss, men vi fant fram uten problemer.

Vi hadde fått et rom som verken hadde aircondition eller vifte. Å sette opp vinduet gjorde ingen merkbar forskjell, og det var ingen mulighet til å få et oppgradert rom. Etter få minutter inne på rommet, dro vi ut igjen og kjøpte en vifte. Den reddet utvilsomt nattesøvnen vår. En rosehage og parker med skyggefulle trær, fikk vi med oss den varme ettermiddagen vi var der.

Dagen etter tok vi buss til en uforglemmelig by som heter Rothenburg ob der Tauber. Wikipedia skriver: "En nesten intakt middelaldersk byarkitektur som er omkranset av de opprinnelige bymurene, har sikret den plass på UNESCOs verdensarvliste". Det var helt uvirkelig gå rundt der, for ikke å snakke om å bo midt i denne byen, i et staselig gammelt hus, som var hotellet vårt. Vi spaserte rundt hele byen oppe på de gamle bymurene, med perfekt utsikt over den gamle byen og over områdene utenfor. 

Selvfølgelig var byen full av turister, og det skulle også bare mangle. Flest mulig burde få oppleve en slik by. Heldigvis var de fleste dagsturister, så utover ettermiddagen og kvelden ble det betraktelig stillere. Da  ble det også rikelig plass på serveringsstedene.

To netter tilbragte vi i Rothenburg, og fikk med oss en nydelig sykkeltur i området. Kontrastene ble store, da vi fra denne middelalderbyen syklet like under en stor og moderne vindturbin. Jeg syntes de begge var imponerende. 

Fra Rothenburg tok vi buss, på en strekning som kalles "die Romantische Straße", til Nördlingen. Også dette var en by delvis omgitt av en tilnærmet komplett bymur. Ikke tilnærmet så godt bevart som Rothenburg, men ganske så stilig her også. Byen er kjent for krateret etter et meteorittnedslag for 15 millioner år siden, Krateret har en diameter på 23 km, og er ikke så lett å få øye på.

 Reisen vår ble avsluttet med busstur videre langs "die Romantische Straße" til München. På dette strekket av bussturen, som på den forrige, var det mye å se. Bussen holdt seg unna motorveiene og kom innom en del større og mindre byer underveis. En behagelig og interessant måte å reise på.

München er en by med mye å vise fram. Vi hadde ikke vært der før, og tok en HopOn HopOff buss, som vi ofte gjør for å få oversikt. Alltid en bra start i en større by, etter min mening. 

Etter et par dager tok vi fly hjem igjen. Vi hadde en "aha-opplevelse" på vei til flyplassen. Det har blitt mange fly, flyplasser, flybusser og flytog opp gjennom årene. Det viste seg å være sløvende. Etter en stund på toget til flyplassen begynte jeg å ane uråd. Det viste seg at vi var på vei bort fra flyplassen - riktig tog, feil retning. Men vi rakk flyet.

• Hva: rutefly og rundreise med båt og buss
• Hvor: Tyskland langs Rhinen og  Romantische Straße
  
• Lengde: 13 dager
• Boform: hotell
  
• Måltider: frokost

Valg av flyplass

Når vi flyr fra Oslo til London har vi valget mellom i hvert fall tre flyplasser, til dels også med flere flyselskaper til noen av dem. Vi har Stansted i nord, Gatwick i sør og Heathrow i vest. Alle tre har selvsagt bra forbindelse med London, men de har også bra forbindelser i andre retninger. Det kan det være greit å ta med i betraktning, hvis reisens første overnatting ikke er i London.
Skal man for eksempel reise til Brighton, og det bør man - det er en herlig by, så tar det 2,5 - 3 timer å reise dit fra Stansted, men bare 25 minutter fra Gatwick

Rundtur vest for London

Vi fløy til Heathrow, som er et utmerket utgangspunkt for reise vestover. Vi tok en buss fra flyplassen direkte til Oxford, og vinket til Windsor Castle på veien dit. I Oxford bodde vi på et sentralt hotell som ligger i et tidligere fengsel. Ganske spesielt, men svært bra.

Vi hadde noen rolige dager i Oxford, med rusleturer langs Themsen, og vi beundret alle de gamle, fornemme bygningene, colleges, spredt over hele byen. Kallenavnet "The city of dreaming spires" refererer til alle de tårnprydede bygningene som utgjør universitetet i byen. Vi så også igjen en del steder som er kjent fra filmer og TV-serier.

Nord-vest for Oxford ligger et fantastisk område som heter the Cotswolds. Dette er et såkalt AONB,  "Area of Outstanding Natural Beauty". Området består av mange hyggelige og godt bevarte småbyer og landsbyer, det hele spredt utover et vakkert landskap. Fra Oxford kunne vi ta tog eller buss til flere steder i dette området. Vårt mål var Lower Slaughter, og dit kunne vi komme med buss.

Hotellet vårt lå ved en liten elv midt i denne bittelille landsbyen. Hvis du har sett serier fra den engelske landsbygda, så ser denne landsbyen ut som det beste fra hver og en av disse. Ren idyll! 

Hotellet vårt hadde også en utmerket restaurant og en pub. Området i nærheten var som skapt for turer, langs stier og småveier. Få minutters gange unna lå det også noen andre småsteder som var fine mål for lunch-utflukter.

Bath var neste stopp på turen. Vi reiste dit med tog, etter en liten taxitur til stasjonen. I Bath hadde vi funnet oss et enkelt og sentralt hotell. Det lå en ti minutters gange, gjennom livlige bygater, fra stasjonen.

Da vi ikke hadde vært i Bath tidligere, tok vi en HopOn HopOff buss den første dagen. Da fikk vi sett mye og fikk et utmerket utgangspunkt for utforske byen på egenhånd. Byen har mange hyggelige områder og er en passe stor by som er ypperlig å se til fots. En del gågater i sentrum, masse spisesteder og vannhull, og helt sikkert en fristende shoppingby.

Etter tre netter i Bath tok vi buss til London. Der bodde vi på vårt favoritthotell i Bloomsbury i tre netter, før vi reiste hjem.

• Hva: rutefly og rundreise
• Hvor: rundtur i Vest-England
  
• Lengde: 12 dager
• Boform: hotell
  
• Måltider: frokost

Å ombestemme seg

I mange år hadde jeg av en eller annen grunn oversett enkelte ferieland. Hellas var et av dem, men der hadde jeg en slags grunn til at jeg overså det.

Dette var på den tiden da det var en fast rutine å hente et lass med kataloger fra charterselskapene, en gang eller to i året. Disse inneholdt side opp og side ned med fristende reisemål. Også i Hellas var det masse reisemål, men disse klarte de ikke å presentere slik at de fristet meg. Jeg oppfattet både strender og hoteller som lite attraktive, litt fargeløse, egentlig. Jeg husker jeg sa at når en av operatørene klarte å lage en fristende presentasjon, så skulle vi nok dit også.
Det tok noen år, men vi har vært der flere ganger nå.
Tyskland var også slik i mange år; jeg hadde bare oversett det. Det var en artikkel i en avis som åpnet øynene mine for Tyskland som en feriedestinasjon, og ikke bare noe vi fløy over på veien. Når vi nå først hadde prøvd det, fant vi bare flere og flere muligheter der, og har vært der mange ganger.

Moseldalen i Tyskland

Reisen langs Rhinen ga mersmak. Nå ville vi prøve Mosel og området rundt. 

Vi fløy til Frankfurt og overnattet der en natt. Det var en ukjent by for oss. Den overrasket oss med både størrelsen og mengden høyhus. Egentlig ganske stilig.

Så reiste vi noen timer med tog til en nydelig liten by som heter Trier. Byen ligger langt oppe i Moseldalen, få kilometere fra Luxembourg. Som vi pleier, hadde vi booket inn på et sentralt hotell. 

En av dagene i Trier leide vi sykler, og dro over grensen til Luxembourg og spiste lunch. Antakelig eneste gang vi kommer dit, så vi måtte bare passe på. 

Da vi kom tilbake til Trier, opplevde vi et ekstremt regnvær. Det tømte byen for folk og skapte problemer for noen av butikkene, som lå  i underetasjer eller kjellere. Vi var bare glade for at regnet ventet til vi var ferdig med sykkelturen.

Turen videre gikk til Bernkastel-Kues. Som vanlig hadde vi bestilt hotell som vi trodde var sentralt. Siden dette ikke er store stedet, hadde hotellet grei nok beliggenhet, men det hadde vært enda bedre å bo på østsiden av elva. Det er der den mest sjarmerende og fotovennlige delen av stedet ligger. Men det var mindre enn ti minutter å gå dit, så det var greit nok. 

En borgruin lå i dalsiden, like over landsbyen. Lunchen ble inntatt der den ene dagen, med en fantastisk utsikt over elven og dalen. Der hadde vi en ung kelner som snakket norsk til oss. Hun hadde aldri vært i Norge, men hadde lært litt norsk på eget initiativ. Hun fikk rikelig med driks 😊 

Neste stopp på turen var Cochem, og dit kunne vi ta båt. En behagelig måte å nyte det herlige landskapet på. Også Cochem hadde en severdig borg, som het Reichsburg Cochem. Storslått og velholdt og, som alle slike anlegg, med den mest praktfulle beliggenhet.

I Cochem kunne vi leie sykler, som på så mange andre turistvennlige steder. At vi kunne ta med syklene på bussen, som hadde egen henger for disse, hadde vi aldri opplevd før. Bussen kjørte oss oppover og innover på vestsiden av Moseldalen. Så fikk vi en lett sykkeltur på et par mil for å komme tilbake til Cochem. Vi hadde blitt utstyrt med kart, og dette hjalp oss tilbake til byen, via fredelige veier med minimal trafikk. Et uvanlig, men godt tilrettelagt tilbud.

Hjemreisen gikk med buss og tog til Frankfurt, og fly hjem.

• Hva: rutefly og rundreise
• Hvor: Tyskland langs Mosel
  
• Lengde: 8 dager
• Boform: hotell
  
• Måltider: frokost

Fasinasjon for fly

Jeg er fasinert av fly og har nok alltid vært det. Min eneste erfaring med fly er å være passasjer på charter- og rutefly - jeg har aldri vært inne i en cockpit eller noe annet spennende, men likevel, jeg er fasinert. Særlig de virkelig store flyene, med brede flykropper med plass til to midtganger, gjerne med to etasjer, har alltid vært fristende. Lenge hadde dette bare vært beundring på behørig avstand.

Da vi planla en reise til USA, fikk vi muligheten til å prøve to av disse gigantene. Med fleksibilitet og nøye planlegging, fikk vi reist med Airbus 380 (Superjumbo) til USA og Boeing 747 (Jumbo) tilbake.

For å få det til, fløy vi via Frankfurt, en av de største flyplassene i Europa. På Gardermoen er de store flyene en sjeldenhet, men i Frankfurt var det mange av dem.  Å se fem-seks av disse Superjumboene på rekke og rad inntil terminalen var ganske heftig. 

Med så mange kjempefly som dro samme morgen, ble det selvsagt enormt med passasjerer. Vi hadde såkalt prioritert innsjekking, men det var sikkert 150-200 stykker i køen vår også.

Rundtur i USA

Etter en kort flyvning til Frankfurt, med overnatting der, var vi på vei til Miami neste formiddag. Vi hadde plasser på øverste dekk i flyet, med behagelige seter. Uheldigvis viste det seg at det var et problem med mitt sete: motorene som justerte setet virket ikke. Det var egentlig ikke noe stort problem for meg, jeg bruker ikke dette særlig mye uansett. Men når jeg skulle legge det ned for å sove, så måtte flyvertinnene gjøre det manuelt. Altså mest styr for dem, likevel fikk vi med en flaske fin champagne, for å kompensere for ulempen.

I Miami bodde vi på et hotell i Ocean Drive ved South Beach. Det var en opplevelse i seg selv. Mye artig å se på av folk og kjøretøy. Ikke var det noen mangel på serveringsteder i området heller. En park var det eneste som skilte oss fra stranda, men det var litt for mye vind til å være noe særlig der. Bassenget på taket av hotellet var skjermet mot vinden, så der var det bedre.

HopOn HopOff buss var det flere ruter av, og vi tok blant annet en som inkluderte et spesielt område som heter Little Havana. Interessant runde og et bra sted å spise lunch.

Etter noen dager i Miami tok vi buss til Tampa, gjennom Everglades. Vi hadde betalt fem dollar ekstra for å få seter helt fremst i bussens annen etasje. Der satt vi behagelig, med den best tenkelige oversikt. Mye fin natur å se, og vi så mange alligatorer i elver og kanaler.

Vi hadde bare en overnatting i Tampa og reiste videre med buss til Orlando. Togstasjonen i Tampa var nydelig restaurert, men togene hadde ikke begynt å gå igjen,  da vi var der. Fra Orlando fortsatte vi med tog til Savannah.

Savannah var en ganske liten og svært sjarmerende by. Uvanlig fotgjengervennlig til å være i USA, og med en del herlige parker. Nede på kaia i byen så jeg de største containerskipene jeg har sett, på vei mot havet to-tre mil lenger øst.

Ferden videre gikk med minibuss til Charleston, som lå ca. to timers tur nord-østover. Også dette var en fin liten by som det passet å utforske til fots. Mange sjarmerende hus og områder. Byen ligger omgitt av elver og havnebassenget, men er likevel ganske skjermet fra selve havet.

Da jeg planla denne turen, var tanken å "tråkle" seg oppover til New York, via Washington. Jeg innså ganske fort at USA er større enn jeg trodde, så dette ville tatt for lang tid. Vi tok derfor fly fra Charleston til Washington. Kun en og en halv times flytur, og vi landet på Ronald Reagan Washington National Airport. 

Flyplassen lå nesten inne i sentrum, så det var få minutter med bane inn til leiligheten vår. Vi endte altså opp med en romslig, luksuriøs leilighet i stedet for hotell. Det var billigere enn hotell, hadde frokostservering i 1. etasje og lå midt mellom restaurantområdet Georgetown og Det hvite hus.

Vi hadde vært Washington tidligere, altså var det ikke noe vi måtte se, denne gangen. Det var bare å kose seg med høydepunktene, og dem er det nok av i denne storslåtte byen. Med bare to overnattinger fikk vi likevel med oss Det hvite hus, Capitol Hill, Smithsonian National Air and Space Museum og masse parker, og helt uten stress. Mye i Washington er samlet på et relativt begrenset område, med fredelige parker i mellom høydepunktene.

Bussturen til New York tok i underkant av 6 timer, med både start og stopp for bussturen i fin gangavstand fra der vi bodde.

New York hadde vi også besøkt noen ganger tidligere. Likevel ingen problemer med å få tiden til å gå denne gangen heller. Tror nok det kreves noen måneder eller år før slike byer blir kjedelige.

Etter tre netter i New York, reise vi hjem via Frankfurt.

• Hva: rutefly og rundreise
• Hvor: USA, med Miami, Washington og New York
  
• Lengde: 15 dager
• Boform: hotell og leilighet
  
• Måltider: frokost

Rundtur i Spania

Nok en gang skulle vi reise til Spania og denne gangen startet vi i Madrid. Vi fløy dit via Frankfurt. Hotellet vårt lå i Gran Via, en gate med en mengde eksklusive bygg, og som var meget populær, skulle det vise seg. 

Vi ankom en lørdag ettermiddag, i begynnelsen av juli. Det var selvsagt ekstremt varmt, men her hadde uteserveringene kjøling, noe vi ikke hadde opplevd før. Et slags sprinkleranlegg var satt opp rundt uteserveringene. Det kjølte luften, uten at vi ble våte, og det var helt nydelig. De aller fleste hadde investert i slikt opplegg, og det var nødvendig, for de som ikke hadde slik kjøling, hadde knapt noen kunder.

Hotellet hadde selvsagt aircondition, så vi led ingen nød. En gang i midt på natten våknet jeg og kikket ut på gaten. Der var det fullt av lettkledde og glade mennesker. Folk ruslet rundt og pratet, noen hadde satt seg ned på fortauet eller i gata. Sikkert rikelig med alkohol blant folk, men ikke noe bråk eller synlig berusede mennesker. Og det så ikke ut til at noen hadde tenkt seg hjem før vinteren satte inn.

Madrid er en av de grønneste hovedsteder i Europa, med overveldende parker. De fleste severdighetene ligger innenfor et ganske begrenset område, så selv om byen er enorm, kan mye sightseeing gjøres til fots.

Cadiz var vårt neste mål, og vi reiste også dit med tog, via Madrid. Fra Madrid til Cadiz reiste vi på første klasse, med romslige, behagelige seter. Turen tok mindre enn fire og en halv time, og gikk blant annet via Córdoba og Sevilla. Som alltid var det masse å se på underveis.

I Cadiz bodde vi på et hotell ved sjøen, nær strender og gamlebyen. Svært hyggelige gater å spasere i, med mengder av serveringssteder. Trivelig stemning i hele byen. Byen ligger på en "øy", bare forbundet med fastlandet via en mindre enn hundre meter bred og to-tre kilometer lang "tarm" av sand. I praksis er det vann rundt byen på alle kanter, med massevis av endeløse sandstrender. Nydelig å komme så sjønært og luftig, etter heten i Madrid og Toledo.

Fra Cadiz reiste vi med tog til Malaga. Det bodde vi ved inngangen til gamlebyen, rett ved den store katedralen. Dette var en by vi hadde besøkt flere ganger, så det var ikke et tilfeldig valg. Malaga er en "liten storby", med fordelene det innebærer. 

De fleste dagene tok vi lokalbussen noen få kilometer østover, og gikk tilbake igjen langs stranda. Det var utmerket gangvei nesten hele veien, med strandrestauranter, chiringuitos,  med få meters mellomrom. De fleste serverte sardiner, som ble stekt i bålpanner formet som fiskebåter. Mye annet på menyen også, men det var disse sardinene de solgte mest av. Rene strender og delikat badevann, og innimellom flokker med nymfeparakitter helt nede på stranda.

Byen har mange områder med barer og spisesteder å velge i mellom. Gamlebyen er selvsagt full av slikt, men det er flere andre områder også. Malaga er en komplett by, med noe for enhver, og det merkes selvsagt også på antall turister. Antallet er sterkt økende, men byen er stor nok til å tåle det.

Etter fem netter i Malaga, reiste vi hjem. 

• Hva: rutefly og rundreise med tog
• Hvor: Spania med Madrid, Toledo, Cadiz og Malaga
  
• Lengde: 13 dager
• Boform: hotell
  
• Måltider: frokost

Frankrike og Spania

Det har vært en stor økning i direkteruter fra Gardermoen, som er "vår" flyplass. For en del år tilbake var det som oftest nødvendig med flybytte, hvis vi ikke reiste med et charterselskap. På begynnelsen av det nye årtusenet endret dette seg, og i 2011 kunne vi fly direkte til Bordeaux fra Oslo. 

Hotellet vårt lå sentralt i den store byen, som har et sentrum som ikke var større enn at det meste kunne nås til fots. For oss som er glade i å gå, var det uvant og litt skummelt med nesten lydløse trikker - det virket som om de gikk på gummihjul. Vi hørte ikke alltid at de nærmet seg, men skulle nok klart å venne oss til det, hvis de kunne få slike trikker i Oslo.

Vi hadde tre overnattinger i byen, og passet på å få med oss Saint-Émilion, som var like i nærheten. Denne landsbyen er i et av de viktigste rødvinsområdene i Bordeaux. Den var svært enkel å nå fra Bordeaux, bare en drøy halvtime med tog og deretter en spasertur. Som ventet var det massevis av turister der, men det ble likevel en trivelig og interessant utflukt. Etter å ha ruslet rundt en stund, var det tid for lunch, og det var ikke noe problem å få tak i god vin til maten.

Dagen etter dro vi på organisert sightseeingtur til andre kjente vindistrikter rundt byen. Dette inkluderte også besøk på vingård med vinsmaking. En utmerket måte å bruke en halv dag på.

Toulouse var drøye to timer unna med tog, og også her bodde vi i tre netter. En dag leide vi sykler og syklet langs Canal du Midi, som går fra Toulouse til Middelhavet.  Flatt og trygt å sykle langs kanalen, og mange fine lunchsteder underveis. 

Guidet rundtur i Toulouse fikk vi også med oss. Slike turer er alltid interessante, og slik var det også her; masse informasjon som ikke alltid er så lett å få tak i på annet vis. Alltid litt spennende om det er enkelt eller vanskelig å oppfatte hva som sies. Vi behersker ikke fransk, så vi valgte guiding på engelsk, men det var helt problemfritt å forstå, selv i støyende gater.

Neste stopp på turen var Carcassonne. Dette er en middels stor by hvor den ene delen, Cité de Carcassonne, består av festningsverker med dobbelte ringmurer rundt middelalderbebyggelse. 

Vi bodde på et 4-stjerners hotell inne i denne gamle delen av byen. Her fant jeg ut noe av forskjellen på et 4-stjerners og de rimeligere hotellene: i badekaret fant jeg verken kakerlakker eller maur, men en nydelig, liten, svart skorpion. Jeg torde ikke slippe den av syne, men slo den i hjel med sandalen min, så jeg fikk aldri tatt noe bilde av den. Men eksotisk var den, og helt klart 4-stjerners.

Reisen gikk videre til Tossa de Mar i Spania. Det var litt omstendelig å komme seg dit, men med litt taxi og mye tog, så kom vi fram. Til realt spansk sommerregnvær, og det var veeeldig vått. Vi ble stående å vente på litt bedring i været, få hundre meter fra hotellet vårt. Det ordnet seg etter hvert, og vi skulle bo på et nydelig lite hotell, rett ved stranda.

Her tilbrakte vi noen late dager med strandliv og spaserturer langs kysten. Et helt fantastisk område. Vi har prøvet flere av disse småbyene/landsbyene på Costa Brava, og det er så mange perler der. Anbefales på det sterkeste!

Vi avsluttet ferien med noen dager i Barcelona. Vi kjente byen ganske godt etter flere besøk, men den byen er det alltid spennende å være i.

• Hva: rutefly og rundreise med tog
• Hvor: Frankrike med Bordeaux, Toulouse og Carcassonne, og Spania med Tossa de Mar og Barcelona
  
• Lengde: 13 dager
• Boform: hotell
  
• Måltider: frokost

Alsace i Frankrike

Dagsavisen hadde i mange år et reisebilag en gang eller to i året. Selvsagt mye reiseannonser, men også en hel del lesverdige artikler. En av disse hadde intervjuer med noen mer eller mindre kjente mennesker om deres anbefalinger for den kommende ferien. Her ble Alsace anbefalt, og det på en måte som både kona og jeg falt for.

Dette var et helt ukjent område for oss, men internett kjente det heldigvis veldig godt. Jo mer jeg lette, jo mer attraktivt ble dette området. Etter hvert ble det et spørsmål om å begrense seg: det var så mange fristende steder. Mye bruk av Google Maps og Google søking generelt måtte til, men det er slik jeg liker.

Vi bestemte oss for å fly til og fra Strasbourg. Det viste seg at "flybillettene" våre til Strasbourg innebar to og en halv time i buss mellom Frankfurt og Strasbourg. Uvanlig, men greit nok, og herlig å reise direkte til og fra sentrum, i stedet for å havne på en flyplass langt unna. Fra Strasbourg reiste vi videre til Colmar, som var en times busstur sørover, inn i midten av området Alsace.

Colmar er en litt stor småby, omtrent på størrelse med Drammen. Den har en hyggelig, velbevart gamleby, med kanaler og bindingsverkshus, og massevis av serveringssteder. Det er også rikelig med butikker av alle slag, så den shoppinginteresserte har nok å boltre seg i.

Vi leide sykler og fulgte noen tips vi fikk fra sykkelutleien. Bare en liten runde på mindre enn tjue kilometer og med svært begrensede stigninger, men med masse interessant å se. Det var ikke sykkelveier eller sykkelstier her, men det var svært liten trafikk. 

Overalt i Alsace er det vindyrking, som betyr grønne, frodige og velstelte vinmarker så langt øyet kan se. Noen steder var det plantet blomster mellom vinrankene, tilsynelatende bare for å gjøre det enda penere. Små husklynger her og der, for små til å ha butikker eller serveringssteder, men alle steder var det mulighet for å kjøpe lokalproduserte vinflasker. Ikke så aktuelt å ta med en kasse vin på sykkelen, men trivelig å se. Det ble lunch i den pittoreske landsbyen Eguisheim, hvor det var flere spisesteder å velge blant. 

Dagen etter var det busstur igjen, men bare tjue minutter denne gangen. En kort tur, men det tok oss virkelig inn i hjertet av det vinproduserende Alsace, til landsbyen Riquewihr. 

Riquewihr er slik du ønsker at en landsby skal være, men som du ikke egentlig tror finnes i virkeligheten. Den har brostein i de smale gatene, det er stort sett fritt for biler inne i gamlebyen, massevis av velbevarte, flere hundre år gamle hus og det er omtrent som å vandre rundt i en gammel eventyrbok. Rikelig med spisesteder og mange overnattingsmuligheter var det også inne i gamlebyen, og mange sjarmerende småbutikker.

Etter en enkel frokost, men med god kaffe, dro vi på tur til fots. Kartet viste at det lå flere små landsbyer i nærheten, så vi la kursen mot en som bare var noen få kilometer unna. Det var bare å finne retningen og legge i vei, for det gikk småveier overalt innimellom vinrankene. Dette er sikkert nødvendige adkomstveier for vedlikehold og høsting, og en sjelden gang så vi noen kjøretøy av ulike slag. Noen av veiene var asfaltert, men de fleste var grusveier. Her var det behagelig å gå og sikkert fint som sykkelvei, også.

Landsbyen vi gikk mot het Kaysersberg. I skråningen over denne lå det en gammel borg fra 1200-tallet. En del av denne var ganske godt bevart og ga en ypperlig utsikt over landsbyen og områdene rundt. Vi gikk ned i landsbyen og spiste lunch, og la veien tilbake via et par andre landsbyer.

Markedet i byen arrangeres ukentlig,  og det var marked den andre dagen vi var der. Vi begynte med dette fra morgenen av, og det var mye spennende å se og bra med folk. Fristende oster, pølser, brød og kaker, grønnsaker og bær, som antakelig var produsert i nærheten.

Så gikk vi på tur igjen, i helt motsatt retning av det vi gjorde dagen før. Vinmarker her også, med like fine småveier vi kunne gå på. Landsbyene lå tett, og i åssiden lå det flere slott eller borger. Vi satte kursen mot Ribeauvillé, en litt større landsby og spiste lunch der.

På veien tilbake var vi innom Jardin de Papillons i landsbyen Hunawihr. Et praktfullt sted med massevis av sommerfugler, men også pingviner, nutria, skilpadder og mer enn hundre storker, noen med enorme storkereder. Absolutt verdt et besøk.

Etter å ha vært i Riquewihr i noen dager, vil nesten alle andre steder bli et antiklimaks. Men Alsace innfridde hele veien. En liten by som heter Obernai var neste stopp. Gamlebyen her var også full av sjarm, så dette stoppet ble slett ingen nedtur. Også her var det blomsterpyntede, brolagte gater med velholdte gamle hus. Masse serveringssteder her også, med det beste Alsace har å by på av mat og drikke, og det er ikke lite.

Reisen ble denne gang avsluttet med noen netter i Strasbourg. Strasbourg er på en måte en storby, men ikke så voldsomt stor. Her lå gamlebyen som en øy, omkranset av kanaler. I gamlebyen ligger den enorme katedralen som, selv om deler av den er i romansk stil, regnes som noe av det flotteste av gotisk kirkearkitektur. Og det sier ikke lite.

For å komme oss omkring i byen og områdene rundt, så leide vi sykler. Ingen av oss liker å sykle i voldsom bytrafikk, så vi fant noen trygge sykkelveier. Vi dro til utkanten av byen, der Europarådet, Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen og Europaparlamentet holder til. Selv om vi bare så det fra utsiden, var det ganske imponerende.

Vi syklet litt ut av byen og fikk med oss noen landsbyer her også, selvsagt med stopp for lunch.

Etter et par overnattinger var det buss og fly hjem igjen.

• Hva: rutefly og buss
• Hvor: Alsace i Frankrike, med Colmar, Riquewihr, Obernai og Strasbourg
  
• Lengde: 9 dager
• Boform: hotell
  
• Måltider: frokost

Italia med Venezia, Firenze og Lucca

Av alle de europeiske landene, er Italia blant de som har flest og mest varierte feriedestinasjoner. Likevel var dette et land som vi knapt hadde besøkt. Et par charterturer hadde det blitt, men vi hadde ikke fått med oss så mye av alt det landet har å friste med. Nå var tiden inne til å utforske mer av Italia.

Flyet tok oss til en flyplass utenfor Roma, men den byen var ikke med i planene denne gangen. Vi tok toget mot Venezia, en fire timers tur. Togreisen avsluttet med en tre kilometers bro over havet, inn i selve Venezia. Ved stasjonen var det noen gigantiske parkeringshus, og det var det siste vi så til biler i den byen.

Det finnes gangveier og kanaler, men ingen veier eller gater hvor biler kan kjøre. All varetransport foregår med båt på kanalene, og med triller og traller på smale gangveier. En kvart million mennesker bor i byen, og den har besøk av mange millioner turister årlig. Det er med andre ord alltid mye mennesker omtrent overalt i denne byen, så det blir ofte trangt på de smale gangveiene.

Hvis du skal litt lenger av gårde, finnes det rikelig med vanntaxier. Gondoler er det ingen mangel på, men disse brukes mest til hyggelige småturer med turister. Og de er populære fotomotiver.

Vi bodde på et hotell like ved Markusplassen. Første kvelden vi skulle ut for å spise, var vi litt slitne etter reisen, og dro innom en anonym restaurant i en liten sidegate nær hotellet. Alltid massevis som frister på italienske restauranter, så det var ikke vanskelig finne mat som fristet, til helt greie priser. Men vinkartet sjokkerte, for jeg hadde problemer med å finne en flaske rødvin under 600 kroner. Dette var den gang vi kunne få en akseptabel vin på restaurant i Norge fra 300 kroner, og i Norge var jo alt dyrt.

Vi lærte fort at beliggenhet hadde ekstremt mye å si for prisene. En kopp kaffe på Markusplassen kostet nærmere ti ganger så mye som i litt mindre sentrale områder. Mye penger å spare på å gå fem minutter unna de største attraksjonene, før man setter seg ned for å nyte noe. Når det er idyllisk plasserte barer, restauranter og kafeer overalt, så er det bare å velge og vrake. Og maten, vinen og kaffen er ikke mindre god på disse stedene.

Byen er ikke stor, men består av mer enn hundre øyer, med kanaler, gangveier og smug, og er ikke lett å finne fram i. Egentlig er det jo bare å rusle rundt på slike steder, og når vi ender opp i en blindvei, så er det bare å prøve igjen. 

Å bli med på en guidet tur, for å være sikker på å ha vært innom det "viktigste", kan være en grei investering. Her fløy guidene rundt med mikrofon og deltakerne ble utstyrt med en mottaker med hodetelefon. Dette fungerte og var en nødvendighet, da det nesten aldri var plass til å samle en gruppe rundt seg for å informere om noe i nærheten. Guiding på denne måten krevde at deltakerne fulgte våkent med, for plutselig så du ikke guiden din selv om du fortsatt hørte hen.

Firenze var neste by på programmet. Toget fra Venezia brukte mindre enn tre timer ned dit, og som alltid var det masse å se fra toget.

Gamlebyen i Firenze har lenge vært på Unescos liste over Verdensarven. Mye av det fineste fra renessansen finnes her, og dette var overalt når vi vandret rundt i gatene. Jeg tror alle lar seg imponere av dette, også de som ikke er spesielt interessert i historie, kunst eller arkitektur. Og det var mer enn nok å se, uten at du trengte å gå inn i noen av de mange kirkene eller galleriene. Men det var nesten slik at du ønsket deg dårlig vær, slik at du med den beste samvittighet kunne tilbringe dagene innendørs.

Mer enn nok å se både ute og inne i denne byen, og en by som mange kan reise til om og om igjen, og stadig oppdage "nye" favoritter. I tillegg har den alt det andre vi forbinder med Italia: fantastisk mat, vin, kaker, kaffe, is og andre fristelser. For meg kan det være nok å bare spasere rundt og nyte slike byer.

Siste stopp på denne turen var Lucca og dit var det en busstur på en drøy time. Gamlebyen der er helt innesluttet av en slags bymur, men ikke slik gamle forsvarsmurer vanligvis er. Denne "muren" er ti-tolv meter høy, fra 60-70 til nærmere 200 meter bred og ca. fire kilometer lang. Den går rundt hele gamlebyen, med gang- og sykkelveier og parker på toppen.

Her har det vært by fra to hundre år f. Kr. og gamlebyen har forandret seg lite de siste hundreårene. I praksis er dette et ganske bilfritt område; kun de med spesielle tillatelser kan kjøre inn. Den er omtrent 1 x 2 kilometer, med masser av plasser og gater hvor det er en glede å gå seg bort. Men helt bilfritt er det bare oppe på "murene" rundt det hele.

Selv om denne perlen av en by ligger midt i Toscana, nær både Pisa, Firenze og Cinque Terre, er den slett ikke så turistifisert som sine naboer. Mange dagsturister kombinerer Lucca og Pisa på en tur. Det gjør det enda mer attraktivt å bli her noen netter. Alle dagsturistene gjør at det blir veldig god kapasitet på serveringssteder om kveldene. Så kan vi bo her og dra på turer i området på dagen.

I tillegg til å spasere inne i og på murene rundt gamlebyen, dro vi på busstur ned til havet. Bussen til Viareggio, en "art-deco" preget badeby, tok femti minutter. Det var ikke badesesong da vi var der, men lunchen var utmerket, og et artig sted å få med seg. Tipper det er ganske folkerikt på den ti kilometer lange stranda i august.

Som nevnt, var det et godt utvalg av spisesteder i Lucca. Vanligvis, når vi bare er noen få netter på slike steder, passer vi på å få med oss flest mulig restauranter. Men i Lucca fant vi én som vi gjorde et unntak for; maten, vinen og servicen var enestående, og til en akseptabel pris. Vi bare måtte tilbake.

Fra Lucca tok det mindre enn fem timer med tog og buss tilbake til flyplassen utenfor Roma.

• Hva: rutefly og tog
• Hvor: Italia med Venezia, Firenze og Lucca
  
• Lengde: 8 dager
• Boform: hotell
  
• Måltider: frokost

Oppfatningen av reisemål

Det tok mange år før vi ble fristet av New York som reisemål. Avisene hadde stadig vekk artikler om dette "ultimate" storbyreisemålet, men det slo ikke an hos oss. Så fant jeg en billig reisehåndbok om New York i en restekurv.
Boka var høyst ordinær, men det var han som solgte den til meg, som som endret innstillingen min. Han sa noe slikt som: "New York er jo aldri feil". Og jeg svarte, som sant var, at det hadde aldri egentlig fristet, men at boka kostet så lite, så jeg kjøpte den av ren nysgjerrighet. Da fortalte han at han hadde hatt akkurat det samme forholdet til New York, men han hadde blitt med noen venner dit likevel. Han falt pladask, og etter den turen var New York alltid med i vurderingene hans når han skulle til en storby.

Jeg leste igjennom boka, ganske grundig også, da jeg liker den slags lesestoff. Så snakket jeg med min bedre halvdel om dette, og det ble til at vi ville prøve denne berømte byen, vi også. Og det har blitt mange turer dit på oss.

Washington og New York

På denne turen fløy vi tur/retur Oslo - New York. Jeg tror det var siste gang vi fløy såpass langt på turistklasse. Vi har senere tatt oss råd til businessklasse på lange turer, men først og fremst har vi valgt å fly kortere.

På flyplassen i New York byttet vi bare fly og dro videre til Baltimore/Washington International Airport, som ligger rett utenfor Baltimore og nær Washington. Den turen tok ikke mange minuttene, og vi var inne i Washington i passe tid til å sjekke inn på hotellet. Hotellet lå mellom Det Hvite Hus og Georgetown, med kort avstand til massevis av spisesteder. Første dagen ble avsluttet med en tidlig middag, grunnet tidsforskjellen.

Første hele dagen i Washington ble brukt til en del av de obligatoriske høydepunktene, blant annet Det Hvite Hus og Capitol. Presidentens bolig og arbeidsplass virket mindre i virkeligheten enn på TV, mens kongressbygningen var kolossal. 

Begge disse bygningene, og en god del av de andre severdighetene i Washington, ligger ved eller i The National Mall. Dette er et stort parkområde som er en kilometer på det bredeste og et par kilometer langt. Dette området er stort sett bilfritt og godt tilrettelagt for fotgjengere. Mange museer ligger inntil dette området og mange kjente monumenter ligger i parken.

Få minutter fra hotellet vårt lå bydelen Georgetown, som er et av hovedområdene for shopping og spisesteder. Om kvelden gikk vi dit for å spise og for å kikke på livet.

En av dagene gikk vi over en lang bro til den andre siden av Potomac-elva. Da forlot vi "District of Columbia" og kom inn i staten Virginia. Rett ved broen er hovedinngangen til Arlington National Cemetery. Dette er en krigskirkegård med nærmere 400 000 graver, selvsagt mest soldater, men også noen andre "utvalgte". Det var et sted som gjorde et sterkt inntrykk.

Vi besøkte Smithsonian National Air and Space Museum. Spennende ting i nesten alle rom og haller, og lagt opp slik at vi lærte mye underveis. Det var et slikt sted jeg gjerne skulle hatt bedre tid, men jeg har senere hatt mulighetene til å besøke det igjen.

Mye er stort, flott og imponerende, og den har sjarmerende, småbyaktige områder med liten trafikk. Vi fant også fredelige områder med litt skog og stier, og der så vi for første gang slike ekorn, chipmunks, som vi kjente fra Walt Disneys tegneserier, som Snipp og Snapp.

Vi hadde bestilt billetter for å reise med buss fra Washington til New York. Bussturen tok drøye 4 timer og var en opplevelse for oss som aldri hadde vært ute på amerikanske veier. Det var fra 3 til 8 kjørebaner i hver retning og noen ganger lå kjørebanene med motgående trafikk flere hundre meter unna oss, så vi ikke kunne se dem. Det virket som om de hadde uendelig mye plass til å bygge veier. Noen steder var det anlagt kryssende veier over og under hverandre på så plasskrevende vis, at "veikrysset" ble på størrelse med en liten by.

Sentralt beliggende hotell prioriterer vi alltid, og i New York bodde vi rett ved Times Square. Ved å bo sentralt, ble vi spart for transporten ut og inn av sentrum, men New York er så stor at vi brukte kollektivtransport hele tiden. Subway, som T-banen heter der, er enorm. Vi ble ikke kjent med alle de 24 linjene med 472 stasjoner på de dagene vi var det, men ble ganske flinke til å finne fram. Selv med et effektivt transportsystem tok ting tid, for det ble fort ganske store avstander, enda vi bare beveget oss innen den mest sentrale bydelen, Manhattan.

Harlem og Central Park ligger begge nordover på Manhattan, så det passet fint å dra dit på samme utflukten. Parken hadde vi vært i før, men også den inneholder så mye, så det er alltid noe av interesse der. Harlem var nytt for oss, og også det var et innholdsrikt område. Flotte universiteter og mengder av kirker, og nok av steder med mat og drikke. Ikke noe problem å finne et hyggelig sted for lunch.

En dag brukte vi på finansområdet sør på Manhattan, med børsen og Ground Zero, som er stedet og minnesmerket der Twin Towers en gang sto. Like ved går også (gratis) ferge ut til Staten Island, som passerer Frihetsstatuen på veien. Staten Island er en veldig annerledes bydel i New York, og kan være en flott avveksling fra det mer intense livet på Manhattan.

Vi hadde vært ute på Staten Island tidligere, så denne gangen spaserte vi opp til Washington Square Park, og fikk med oss levende musikk i parken og lunch i nærheten.

Det finnes noen utsiktspunkter som gir et litt annet perspektiv på byen. Empire State Building hadde vi vært oppe i på en tidligere tur. Denne gangen valgte vi Rockefeller Plaza. Visst finnes det bygninger i byen som er nesten dobbelt så høy som denne, men her var det tilgang, og den utsikten var helt rå. Vi visste selvsagt at det var mange skyskrapere i New York, men antallet vi så herfra var sjokkerende høyt. Central Park fikk vi også oversikt over derfra.

Etter en slik uke var vi mette på inntrykk da vi tok nattflyet hjem til Norge. 

• Hva: rutefly og buss
• Hvor: USA med Washington og New York
  
• Lengde: 8 dager
• Boform: hotell
  
• Måltider: frokost

Det var foreløpig den siste omtalen av mine turer i utlandet. Det vil komme flere her etter hvert.

 Nedenfor følger en del turer i    Norge

En rundtur på Vestlandet

En av våre første reiser i Norge uten barn startet med en 6 timers togtur fra Oslo til Åndalsnes. Å reise med tog er behagelig, og vi hadde bestilt seter i kjøreretningen. Flott tur langs Mjøsa og oppover hele den vakre Gudbrandsdalen. 

Vi byttet tog på Dombås og hadde fine plasser på Raumabanen også. Den togstrekningen er en turistattraksjon i seg selv. Det kjente reisestedet Lonely Planet omtaler denne strekningen som den vakreste togturen i Europa. 

Vel fremme i Åndalsnes gikk vi ganske snart over på en rutebuss mot Geiranger. Som sagt en rutebuss, men likevel stoppet den et par ganger for at de reisende kunne gå ut for å se på utsikten og ta bilder. Det kaller jeg service! 

Trollstigen var en del av denne turen, så vi var ikke de eneste som passet på å ta bilder. Det er en vakker vei i en helt rå natur. Særdeles betryggende å ha en erfaren og dyktig bussjåfør der, slik at vi virkelig kunne nyte den spektakulære utsikten.

Vi gikk av bussen i Valldal, hvor vi overnattet.

Dagen etter fortsatte vi med buss til Geiranger. Vi hadde hatt nydelig vær dagen før, da vi kjørte Trollstigen, men denne dagen kom tåka når vi kom opp i høyden, så vi så nesten ikke noe. Men så, få minutter før vi nåde Ørnesvingen, som er kjent for utsikten over Geirangerfjorden, så løste tåka seg opp, og solen skinte fra klar himmel. Også der stoppet bussen for fotografering. Hvis tåken ikke hadde lettet, så hadde vi ikke sett stedet en gang. Flaks!

Vi tok en liten runde i Geiranger da bussen var fremme, men det er mest naturen rundt der som imponerer. 

Så tok vi ferge ut fjorden til Hellesylt, en tur på en og en halv time. Geirangerfjorden var ikke mindre grandios å se på fra fergen enn fra cruisebåtene, og jeg tror det var en rimeligere variant. (Jeg har aldri vært på cruise, så det vet jeg ikke mye om.)

Fra Hellesylt tok vi en tre timers busstur til Ålesund. For oss, som ikke var vant med vestlandsnatur, var det masse attraktivt å se på den strekningen også. Variert og spennende, og noe ganske annet enn flatbygdene på Østlandet.

I Ålesund bodde vi sentralt og byen er ikke større enn at alt er innen fin gåavstand. Byen imponerte på alle vis. Jugendstilen er fortsatt godt representert, og beliggenheten ved sjø, kanal og fjord er perfekt.

Vi gikk den nærmest obligatoriske turen opp til utsiktspunktet Aksla. Imponerende tilrettelagt sti opp dit, og utsikten der oppe var helt fenomenal. Hadde følelsen av å kunne se til Scotland eller enda lenger, og byen selv så vi som om det var en blanding av kart og flyfoto.

Etter tre netter i Ålesund tok vi flyet hjem fra Vigra.

• Hva: tog, buss, ferge og rundreise
• Hvor: rundtur på Nord-Vestlandet
  
• Lengde: 5 dager
• Boform: hotell
  
• Måltider: frokost

Det handler om ferieplanlegging på disse sidene, men det går an å reise uten å bruke av feriedagene. En tur i helgen eller en litt utvidet helg gir mange muligheter. Helgeturer til byer har lenge vært populært, både til inn- og utland, men det finnes flere muligheter.

Hvis vi ikke bruker fly, kan reisetiden bli lang. Selv hører jeg med til de som liker både flyplasser og flyreiser, men andre måter å reise på gir meg også makeløse opplevelser. I time etter time.

Jeg er glad i å reise med både buss og tog. Lesestoff har jeg alltid med (digitalt), men det har knapt skjedd at jeg har lest underveis. En av fordelene med å unngå å bruke bil, er at du kan sovne underveis, og våkne opp igjen. Når man er nysgjerrig på hvordan det er rundt omkring, blir det sjeldent kjedelig å reise med buss eller tog, så for meg blir det lite soving underveis. Med gode seter, kan jeg fint slappe av og bare nyte i timevis på slike turer.

Kort fottur i Jotunheimen

Turen startet  fra Oslo Bussterminal, med buss som skulle ta oss til Fondsbu i Jotunheimen. En skikkelig langtur på nærmere 6 timer hadde vi foran oss. Komfortabel buss og flink sjåfør gjorde turen riktig så behagelig. Det er mange naturskjønne områder langs Tyrifjorden, gjennom Begnadalen og inn i Valdres. Når vi hadde passert Fagernes, begynte den egentlige fjellturen, opp i gjennom Vestre Slidre. 

Ved Tyinkrysset var det bytte av buss, og derfra reiste vi innover på selve høyfjellet.

Ankomst Fondsbu var i passe tid på ettermiddagen til at vi kunne sjekke inn med en gang. Vi reiste sammen med et av barna med ektefelle, og de skulle overnatte i telt den første natta. Nok en gang dette med smak og behag. Men de spiste middag innendørs, sammen med oss.

Maten på Fondsbu var aldeles utmerket, om enn litt overraskende. Vi hadde sjekket om Fondsbu på nettet, og det var blant annet nevnt at de satset på lokale, kortreiste produkter i matlagingen. Derfor hadde vi ikke forventet å få servert sei til middag. Mulig det var den sjeldne høyfjellsseien de hadde fått i garnet i Bygdin 😊  

Etter en rikelig frokost, smøring av matpakker og fylling av termoser, sjekket vi ut fra Fondsbu. De som hadde sovet i telt var også klare til å være veivisere for oss på turen mot Gjendebu.

Strålende sol og nesten vindstille gjorde at vi kunne gå i shorts og T-skjorte. I stigningen opp fra Fondsbu hadde vi slett ingen problemer med å holde varmen. Stien var lett å gå, jevn og fin, og ikke steinete og utfordrende, slik det kan være i Jotunheimen. Lunchpausen tok vi etter en tre times gange,. Matpakkene smakte godt, tilsmakt med fjelluft, og kaffen likeså.

Fortsettelsen mot Gjendebu var enda lettere å gå, med mest nedoverbakke i den varme sola. Etter omtrent seks timers tur kom vi fram til turisthytta med den rålekre beliggenheten ved Gjende. 

Også her hadde vi bestilt dobbeltrom, denne gangen til alle fire, og rommene var klare når vi ankom. Godt å få satt fra seg sekken og få stelt seg litt etter turen. Ikke dumt å få strekt bena litt på senga heller, før middagen ble servert.

Hjemturen dagen etter, startet med båttur på Gjende. Båten gikk via Memurubu, og det var et praktfullt syn, med fjellene på begge sider av vannet. Høyt der oppe lå Besseggen, og fruen og jeg følte at vi var de eneste om bord som ikke hadde vært der oppe.

Returen gikk med buss fra Gjendesheim, og tok omtrent fem timer. Selv om mye av av turen gikk der vi hadde kjørt to dager tidligere, så alt annerledes ut når vi kjørte motsatt vei. I hvert fall for den som er glad i å kjøre med buss.

• Hva: buss og fjelltur
• Hvor: Jotunheimen
  
• Lengde: 3 dager
• Boform: betjente turisthytter
  
• Måltider: frokost og matpakker

Hurtigruta og Lofoten

Hurtigruta har jeg hatt et litt vanskelig forhold til. Ser helt fantastisk ut, men har alltid virket skremmende for en som ble sjøsyk på en 10 minutters fergetur fra Mengshol til Gjøvik, som barn. Har nok aldri vært det man kan kalde sjøsterk. Vi bestemte oss til å starte forsiktig.

Det startet med fly til Evenes, og buss til Harstad. I Harstad overnattet vi på et hotell med utsikt til kaia og få minutter å gå bort til hurtigrutekaia.

Etter en god hotellfrokost sjekket vi ut og gikk bort og ventet på Hurtigruten. Skipet vi skulle reise med, het MS Midnattsol (nå heter det MS Maud). Et staselig syn når det la til kai. Skipet var ganske nytt da vi reiste med det, og var voldsomt imponerende for oss "landkrabber". 

Vi startet med en dagseilas ned til Svolvær, altså ingen kahytt. Med litt dårlig erfaring fra noen turer med båt til og fra Danmark, hvor det var en evig jakt etter sitteplasser, så var vi litt spente. 

Her var det heldigvis plasser nok, vi kunne bare velge og vrake mellom behagelige stoler og sofaer. Med lite vind og ingen seilas over åpne havstrekninger, så var det ingen grunn til å frykte sjøsyke, og det ble en storartet tur. Den strekningen vi hadde valgt må vel være noe av det flotteste vi kunne få med i løpet av bare en dag. Gjennom vide fjorder og trange sund, langs nydelige øyer og under veldige bruer og innunder staselige fjell, det var så mye å se. 

Selvsagt måtte vi ha litt mat underveis, men det var nesten ikke så vi tok oss tid. Utsikten var like gedigen fra der vi spiste, så det viste seg å ikke være noe problem.

Litt før vi kom til Svolvær, gjorde skipet en avstikker inn i Trollfjorden. Det er en litt over to kilometer lang kølleformet fjord som ikke er mer enn hundre meter på det smaleste. Skipet vi var på, virket like bredt som fjorden da vi seilte inn der. Innerst vider fjorden seg ut og blir drøye tre hundre meter vid. Der inne tok hurtigruten to piruetter, altså svingte rundt sin egen akse. Dette gjorde et heftig inntrykk med en båt som var nesten hundre og femti meter lang. Ordentlig karusellfølelse.

Til Svolvær kom vi på tidlig kveld, mette på inntrykk etter en strålende båttur. Vi overnattet på et lite hotell i sentrum, og reiste neste formiddag med buss til Henningsvær. 

Bussturen til Henningsvær tok mindre enn en time. I Henningsvær hadde vi leid oss inn i en slags modernisert rorbu for tre netter. Helt grei standard og nærmere sjøen var det ikke mulig å komme. Noen få minutter å gå inn til spisesteder og butikker i Henningsvær, og busstopp like i nærheten.

Ingen av oss hadde tidligere vært i Lofoten eller i Nord-Norge i det hele tatt, så vi måtte se oss om. Vi dro på tur med buss til Reine og til Kabelvåg. Overraskende enkelt å komme seg rundt med buss, og det passet oss bra. Masse å se uansett hvor vi dro og enkelt å finne spisesteder. 

Etter oppholdet i Henningsvær tok vi bussen til Stamsund. Der skulle vi ta Hurtigruten videre ned til Trondheim. 

Skipet forlot Stamsund ganske sent på kvelden, og vi inntok lugaren umiddelbart i håp om å sove oss over Vestfjorden. Det fungerte bra og det ble heldigvis aldri noe problem med sjøsyke.

Turen nedover langs Nordlandskysten var naturskjønn. Å sitte slik, med et evig skiftende landskap utenfor, kunne jeg nok ha holdt ut en uke eller to. Vi hadde kun én hel dag om bord, og rakk også en liten spasertur i Brønnøysund, der skipet lå i drøye to timer.

Lugaren var helt OK og maten om bord var ypperlig. Jeg anbefaler gjerne en tur med Hurtigruten. 

Vi ankom Trondheim tidlig om morgenen, og tilbragte et par dager der før vi reiste hjem med fly.

• Hva: fly, hurtigruten og Lofoten
• Hvor: Vesterålen, Lofoten, Nordland og Trondheim
  
• Lengde: 9 dager
• Boform: hotell, sjøbod og lugar
  
• Måltider: frokost

Rogaland og Sørlandet

Som jeg har nevnt tidligere, er jeg glad i å reise med buss og tog. På denne turen blir det rikelig av begge deler.

Vi tok Haukeliekspressen hele veien, fra Oslo Bussterminal til Haugesund Bussterminal. Det var en voksen tur på 8 1/2 timer, med kun ett spisestopp på ca. 35 minutter underveis. Bussen gikk via blant annet Notodden, Seljord, Åmot m/spisestopp, Haukeli, og Seljestad med mulighet for overgang til buss mot mot Bergen.

Fremragende sjåfører også på denne turen, som kjørte slik at det føltes behagelig og trygt. Denne strekningen ga oss stort sett alt Norge har å by på av natur og flotte kulturlandskaper. Tror det bare var fire ganger vi hadde muligheten til å strekke på bena, og mot slutten av turen ble det vanskelig å finne en god sittestilling. Vi hadde hatt tanker om å dele opp turen, og ta en overnatting på for eksempel Haukeli, men hadde droppet det. Det var muligens en dårlig avgjørelse.

Ved ankomst Haugesund var det et snaut kvarter å gå til hotellet vårt ved Smedasundet, og vi kjente at den spaserturen hadde kroppen godt av. Nok en gang hadde vi et sentralt beliggende hotell, med godt utvalg av spisesteder i nærheten. Middag og godt drikke smakte bra etter en lang reisedag.

Dagen etter tok vi bussen til Skudeneshavn. Det var en nydelig tur nedover hele Karmøy, via blant annet Kopervik og Åkrehamn. I Skudeneshavn ble det en trivelig rusletur rundt omkring blant velholdte skipperhus og andre severdige gamle bygninger. Vi fant et hyggelig sted å spise lunch, før vi returnerte til Haugesund.

Reisen videre gikk med buss til Stavanger. Den bussturen inneholdt en lang undersjøisk tunnel og en fergestrekning. Likevel tok det ikke mer enn drøye to timer før vi var midt i Stavanger.

Også dette er en by som egner seg for den som trives i "småbymiljø", med sine unike trehusmiljøer. Her hadde vi vandret mange ganger før, så denne gangen ble det bare en natt i byen.

Neste og siste stopp på denne reisen var Kristiansand. Bussen dit tok mindre enn fire timer, og det var en variert og interessant tur. Naturskjønt på den turen også, som det stort sett er rundt om i Norge.

Etter en natt i Kristiansand tok vi toget hjem til Oslo. En togtur på 4 1/2 time er jo ganske lenge, men dette var en ny strekning for oss, så tiden bare fløy. På toget gikk det an å strekke på bena og få seg litt å spise og drikke, eller bare sitte å nyte den alltid varierende utsikten.

• Hva: buss og tog
• Hvor: Haukelifjell, Rogaland og Sørlandet
  
• Lengde: 5 dager
• Boform: hotell
  
• Måltider: frokost