Testtur del 2

Som alltid tok jeg godt for meg av frokosten. Var aldri sikker på når jeg kunne forvente et skikkelig måltid igjen, så det gjaldt å passe på. Den høyre leggen, som hadde bekymret meg litt dagen før, var ikke blitt bra i løpet av natten. Stiv, øm, rød og kanskje antydning til hevelse, og det likte jeg dårlig.

Kvelden før hadde jeg sjekket på nettet, hva dette kunne være og hva jeg burde gjøre. Et av forslagene var å ta en lettere tur og helst med minst mulig motbakke. Det siste var enkelt å innfri, for planen for dagen var å gå til Raufoss, og dit var det nedover eller flatt hele veien. 

Jeg måtte gå noen kilometer på Riksvei 4, og der var det ikke satt av en millimeter til syklister eller fotgjengere, men det var lovlig å gå der.

Etter en og en halv time tok jeg av fra R4 og fortsatte på vestsiden av Einafjorden. Om starten på dagens tur var ubehagelig, så ble dette bra igjen umiddelbart. Veien der, som for en stor del het Einastranda, var nesten fri for biler og var en drøm å gå på. Nydelig landskap, koselige hus og gårder, flatt og fint, og med utsikt til Einafjorden nesten hele tiden. Veikanten var delvis som det fineste blomsterbed og et sted lå det en hareunge og slappet av.

Det ble matpause på Eina og deretter en liten strekning på selve R4 igjen. Ganske snart ble det fin gang- og sykkelvei som jeg kunne følge helt til Raufoss. 

Måtte stoppe for å tape begynnende gnagsår på føttene underveis. Dette var et ganske ukjent problem for meg inntil da, men det var vel varmen og de etter hvert ganske mange kilometerne som virket inn. Var glad jeg hadde med det som trengtes.

Da jeg kom fram til Raufoss dro jeg innom apoteket og kjøpte salve til å smøre den ømme høyreleggen med.
29,6 kilometer ble tilbakelagt den dagen.

Fra Raufoss gikk jeg via Gjøvik til Biri. Turen tok veldig lang tid, fordi jeg hadde hyggelige kaffepauser hos venner på Raufoss og på Gjøvik, min fødeby.

Temperaturen hadde nå passert 30 grader på ettermiddagen, så selv med flere pauser underveis, så ble det en slitsom dag. Det var nedover eller flatt nesten hele veien, men bare asfalt. Min høyre legg begynte nå å bli skikkelig plagsom, og jeg måtte ta en del ekstra pauser på slutten av dagen, grunnet smerter.

Det hadde blitt noe tull med reservasjonen der jeg skulle overnatte, så den måtte endres sent på kvelden. Dette kortet ned turen med 2 km, men ga meg en ekstra stigning på hundre meter. Jeg kjente den!
De 28 kilometerne tok hele dagen.

Mjøsa skulle følges videre nordover til Lillehammer. Heldigvis gikk jeg nesten aldri helt inntil Europavei 6. Jeg kunne bruke langt mindre trafikkerte veier som gikk like ved siden av. Ulempen med det var at det ikke var butikker, kiosker eller bensinstasjoner som jeg kunne benytte. Men jeg passerte en kirkegård og fikk fylt opp vannflaskene.

Varmen var like intens, men ut på ettermiddagen kom det en ganske real regnbyge. Det var ganske herlig å bli våt, og den varte ikke så lenge at jeg brydde meg med å ta fram regntøy eller poncho.

En flat og ganske kort dagsmarsj som ikke plaget kroppen i noen særlig grad.
Ble 21,7 kilometer den dagen.