Mot utlandet

Etter Testturen

Jeg hadde en god del problemer med gnagsår og smerter i høyre legg på testturen. Smertene i leggen forsvant ikke når turen var over og leggen var ganske hoven, rød og varm.

Etter noen dager prøvde jeg en chattetjeneste med en lege. Fikk i prinsippet beskjed om å ta det rolig, og kontakte lege hvis det ikke bedret seg. Etter en uke var tålmodigheten min brukt opp og jeg skaffet meg en legetime.

Heldigvis fikk jeg en lege som tok seg tid, virket interessert og var kompetent. Han konkluderte med at det var en slags betennelse i leggen, relatert til noen ledd. Legen mente at det kanskje kunne gå over av seg selv, men at det ville være stor sannsynlighet for at det ville komme tilbake. Da han hadde erfaring med tilsvarende fra før, kunne han umiddelbart anbefale en medisin. Den kunne jeg bruke permanent, i hvert fall så lenge jeg ville fortsette med lange vandringer.

Han foreslo også at jeg burde prøve sko med mer demping. Da jeg nevnte at jeg var lett og alltid hadde brukt lette sko med lite demping, svarte han med et smil: "Du har kanskje alltid vært 71 år også?"

Så jeg kjøpte meg nye sko.

Legen fortalte at den medisinen jeg fikk ble brukt ved behandling av leddgikt. I mange år har jeg vært litt plaget av dette i noen fingre, og jeg merket vesentlig bedring på dette i løpet av få dager. Det må kunne kalles positive bivirkninger.

Ca. tre uker etter avbrutt Testtur var jeg klar for å prøve igjen. Denne gangen ville jeg gå ...

Mot utlandet

Å gå til fots over landegrenser har alltid fascinert meg, og jeg har gjort det et par ganger på tidligere ferieturer. Men å gå hjemmefra og over grensen til nabolandet hadde jeg aldri gjort. Så denne gangen satte jeg kursen mot svenskegrensen.

Den første dagen startet jeg ganske tidlig hjemmefra med kurs for Drøbak. Veldig få alternativer for overnatting i den retningen, så det måtte bli en lang etappe.

De to første timene gikk i kjente områder, men deretter var det på veier jeg aldri hadde gått. Kom ned til Bunnefjorden etter en drøy time. Nydelig natur, trafikkstille veier og for det meste flatt eller lettkupert, bortsett fra når jeg gjorde et dårlig veivalg. Da gikk jeg noen hundre svært bratte meter  

Fikk lett duskregn på deler av turen og mye vind hele dagen. Trengte aldri å beskytte meg mot regnværet, og det var behagelig temperatur å gå i.
Det ble lunch på Nesset, med kaffe fra kiosken og matpakke fra sekken.

Fra Nesset over til Drøbak var det til dels mye trafikk og lite plass til meg. Det blir fort litt stressende og begrenser muligheten til å se på og nyte omgivelsene.

Overnattingsstedet var bra og det var mange spisesteder i nærheten. Litt uvant med de daglige rutinene denne første dagen, men det går seg til etter et par dager. Appetitten til middag var det ikke noe i veien med, etter en tur på omtrent 40 kilometer.

Den andre dagen ble nok en lang tur, fra Drøbak til Moss. Det skulle vise seg at det knapt ble en meter med kjedelig transportstrekninger. Store deler av dagen gikk jeg på stier. Disse var til dels ganske utfordrende: litt lett «fjellklatring», trappetrinn som var mer enn en halvmeter høye og sti hvor høyvannet gikk langt over.

Jeb ble våt på føttene, men noe verre enn det skjedde ikke. Men i overkant spennende 🥴
Været var strålende, jeg hadde flere tørre sokker i sekken og skoene tørket fort.

Lunchen ble tatt på en parkbenk utenfor et bakeri i Son. Der var det like idyllisk som jeg hadde blitt fortalt, og med en svalende bris inn fra sjøen som bonus.

Inn til Moss gikk den fineste turvei gjennom skogen, nesten helt inn til sentrum. I Moss var det selvsagt ingen mangel på spisesteder, og mange innen få minutters gange. 

Alt i alt min beste vandring så langt, og den ble på vel 37 innholdsrike kilometer.

Dag tre ble av det mer kjedelige slaget. Startet fra Moss med kurs for Fredrikstad, med fine og ganske bratte gater ut av byen. Klarte å rote litt med navigeringen, så det ble litt ekstra motbakker, men det var ikke snakk om mange høydemeterne. 

Etter hvert ble det mye gang/sykkelvei ved siden av litt trafikkerte veier. Det var helt greit å gå på, i hvert fall når trafikken ikke var for stor. Heldigvis var det stor sett slik, og da går det an å se seg om uten å bli en fare for seg selv eller andre i trafikken.

En stund etter at jeg passerte Råde ble det lang mer utrivelig. Der ble det ca. en mil med vandring på asfaltkanten, med ganske stor trafikk i begge retninger. Og trafikken bare økte, for det var slutt på arbeidsdagen og folk skulle hjem. Stort sett bare et menneske i hver bil, men de krevde ganske mye mere plass enn jeg gjorde. 

Det ble ganske stressende  for det krevde stor konsentrasjon å balansere i veikanten. Veldig viktig å oppdage trailerne som kom på min side av veien i tide. De dyttet så mye luft at jeg ble nødt til å stoppe opp, stå sidelengs, bredbent og med sekken ut fra veien, for ikke å gå overende. Holdt på å miste balansen noen ganger, og det var skremmende.

Unngikk å bli statistikk der også - det går jo som regel bra. De siste fem kilometerne ble det gang/sykkelvei igjen, og jeg kunne nyte turen inn til Fredrikstad. 

Bodde på et sentralt hotell og etter at de daglige rutinene var utført, spiste jeg god mat på en hyggelig restaurant i nærheten. Det smakte utmerket, og var en fin avslutning på nok en 37 kilometers dag. Mer om det senere ....

Utover kvelden og natta merket jeg at den gode middagen jeg spiste også inneholdt noe jeg ikke tålte. Kvalme og lite søvn ble resultatet,  og jeg var absolutt ikke opplagt til en vanlig dagsetappe på dag fire. Jeg fikk forlenget hotelloppholdet med et døgn.

Formen bedret seg heldigvis ganske snart, så det ble en fin dag med sightseeing i Fredrikstad. Det passet meg egentlig ganske bra, for Fredrikstad var helt ukjent for meg. Kom meg over til Gamlebyen med gratisfergen som fraktet folk til flere steder i byen. Ble helt satt ut over å finne et så flott tilbud, helt gratis.

En flott dag i en hyggelig by i herlig vær, og uvant å rusle bare 6 kilometer i løpet av dagen, uten sekk på ryggen.

Formen var helt fin igjen på dag fem. Planen var å krysse landegrensen, på vei fra Fredrikstad til Norbysenteret i Sverige. Nok en dag som måtte bli lenger enn det jeg ønsket, men det var lite hoteller og den slags i dette området også.

Overraskende variert tur med mest vandring ved siden av ganske rolige veier. Noe sti og skogsbilvei ble det også. Null stress og fint å gå, i en sommer som knapt inneholdt annet enn godvær.

Gledet meg som et barn over å skulle krysse (den første) landegrensen. Hadde planlagt selfie foran skiltet med «Velkommen til Sverige» eller EU eller noe slikt, men slikt driver ikke sindige svensker med. Det var ingen som helst markering av grensen, så jeg følte meg litt snytt.

Å komme til handleområdet på Svinesund var pinlig. Jeg var der for 57 år siden på haiketur med en kamerat. Vi hadde fått streng beskjed om ikke å dra ut av Norge, men .... 
Vi var nok ikke så mye som en kilometer inn i Sverige den gangen, men det var spennende for to unge gutter. I utlandet for første gang! Den gangen var det "svenska synden" som ble vist fram ved grensen. Vi så på reklamene og skiltene, men hadde verken penger eller mot til å gå inn på noen av tilbudene. Kanskje hadde vi blitt stoppet på grunn av alderen også.

Nærmere to generasjoner senere var det smågodt, el-sigaretter og enda mere smågodt. Alt syntes å være rettet inn mot nordmenn. Føltes egentlig mere pinlig dette enn det jeg opplevde første gang jeg var der.

Fra grensen var det ikke mer enn en times gange til der jeg overnattet, rett ved et gigantisk kjøpesenter. Middagen ble inntatt på senteret som avslutning på nok en tur på nesten 40 kilometer.

I løpet av natten til dag seks fikk jeg klar beskjed fra den høyre leggen om at det ble for lange etapper. Den krevde hvile og kortere etapper hvis jeg skulle vandre mer. Ironisk egentlig, for jeg hadde allerede bestilt og betalt neste overnatting, bare 20 kilometer unna. Men det må bli neste gang.

Så da ble det buss fra Nordbysenteret til Halden, og tog derfra og hjem igjen. Fikk litt ventetid i Halden og fikk sett at det er en grunn til at Halden er kjent for mengden (gamle) amerikanske biler.