Vandring
Litt lenger
Fra jeg var liten har jeg alltid likt å bevege meg til fots. Jeg begynte sikkert med krabbing en eller annen gang, og lærte etterhvert å gå.
Det ble mye løping, og min første venn på skolen og jeg begynte med "treningsøkter" allerede i første klasse.
Jeg har hatt mange år med løping og jogging, men er blitt mer og mer begeistret for rett og slett å gå. Gjerne lenge og gjerne langt. Men jeg har ikke forsøkt noen turer som varer i dager eller uker, slik som enkelte gjør.
Før nå ....
Inspirasjon
Ved en tilfeldighet fant jeg noen fantastiske videoer. De var laget av noen som nærmest dokumenterte noen av Italias mest turistifiserte, men vakre landsbyer på Amalfikysten sør for Napoli. Det gav mersmak, og videre søk tok meg etter hvert til Camino de Santiago. Detter er en svært populær vandring som er dokumentert med tusenvis av videoer.
I forbindelse med disse vandringene er det laget masse stoff som er relatert til vandring. Det er tips vedrørende pakking, hvordan unngå gnagsår, test av utstyr, hva du kan forvente av slike turer som kan strekke seg over mange uker eller måneder, og alt mulig annet.
Jo mer jeg så, jo mer betatt ble jeg. Og jeg fikk lyst til å gå langt, jeg også.
Forberedelser
Siden jeg ikke har noen erfaring med å vandre lange turer så hadde jeg ikke så mye av utstyret som er nødvendig, samt alt det andre som er "kjekt å ha". Tidligere har jeg nevnt at jeg fant videoer for det meste vedrørende vandring, og utstyr er dekket bedre enn det meste annet.
Når tanken er, som i mitt tilfelle, at jeg selv skal bære det jeg trenger underveis, blir vekten av det som tas med på tur ekstremt viktig. Fort fant jeg ut at man kan klare seg med langt færre ting enn det som først virker naturlig. Jeg ser at folk går rundt med alt fra snaue 3 kg til langt mer enn 20 kg.
Nå har ikke jeg tenkt å gå ut i ødemarka langt fra folk, og jeg har heller ikke tenkt å overnatte utendørs. Antakelig vil jeg daglig gå i nærheten av butikker eller spisesteder hvor jeg kan kjøpe mat og andre ting jeg måtte trenge underveis. Overnatting under tak av et eller annet slag regner jeg med å skaffe meg hver natt. Sovepose er greit å ha, men telt, bivuakk og liggeunderlag skal jeg klare meg uten.
Jeg har funnet mengder av lister på nettet med det folk tar med seg på ulike typer tur, og har brukt mye tid på slike. Sammenligner lister, ser på videoer med omtale av hva folk savnet på tur, hva de tok med som de ikke trengte, samt masse gode råd og tips.
Slikt utstyr kommer i mange prisklasser og kvaliteter. Veldig ofte er det slik at lett utstyr er veldig mye dyrere enn de tyngre variantene. Vekt blir en slags besettelse for mange, slik også for meg. En tom ryggsekk kan veie fra ca. 0,5 kg til mer enn 4 kg. Når du har tenkt å bære på dette i kanskje flere uker i strekk, så blir slike ting viktig.
En digital vekt var noe av det første jeg kjøpte.
For nå skulle alt veies:
En T-skjorte veide nesten 200 gram mer enn en annen, en shorts veide 310 gram mer enn en annen, og de blå badesandalene på bildet veier 272 gram mindre enn de jeg hadde fra før.
Det ble ganske mange ting jeg handlet inn, og jeg ble veldig bevisst på hva de veide. Jeg gjorde et grovt overslag og fant at lettvektsvalgene mine sparte meg for minst 2 kg vekt i sekken, og sekken i seg selv er også en ganske lett modell.
Trening
Selv om jeg kanskje er i bedre form enn mange menn på min alder og ikke har noen spesielle helsemessige utfordringer, så vet jeg at jeg ikke er i form til å gå lange turer med sekk på ryggen i dagevis. Altså må det trenes slik at kroppen kan takle dette.
Fram til i dag har jeg aldri satt min bein i et helsestudio eller treningssenter, og jeg har ingen planer om å begynne med det nå. Ikke noe galt med slik trening, det er bare ikke helt meg. Skal jeg venne kroppen til å gå lange turer med sekk så tror jeg det er best å begynne litt forsiktig og se hvordan kroppen takler det.
Så jeg fant fram en enkel 30 liters ryggsekk jeg fikk i avskjedsgave da jeg ble pensjonist, og fylte den med en pose jord jeg hadde på balkongen. Så begynte jeg å gå turer rundt omkring der jeg bor. Turene var av varierende lengde, men stor sett mellom 5 og 35 kilometer. Jeg brukte mine velbrukte joggesko og det fungerte egentlig veldig bra. Ingen ubehag og ingen gnagsår. Jeg gikk mest på asfalt, men også noe på skogsbilveier og stier.
Etter hvert som jeg hadde anskaffet mer utstyr, begynte jeg å gå med ny ryggsekk, fylt med utstyr som om jeg var på flerdagers tur. Da ble vekta på sekken omtrent riktig, i mitt tilfelle ca. 6-7 kg, inkludert drikke. Fortsatt fungerte dette over all forventning. Det ble noen uker med ganske mange slike treningsturer.